Blogg

  • Lutter øre våren 2015

    evergreen

    Halvveis inn i 2015 er det på tide med en oppdatering om hvordan det går med Lutter øre.

    Vi startet året med å oppdatere lydguiden på Nobels fredssenter med litt nytt innhold. Nå kan du for eksempel høre formidler Thomas Røst Stenerud fortelle om Fredsprisutstillingen Malala og Kailash.

    Deretter fikk vi en jobb for Glomdalsmuseet. Vi produserte 6 korte ”radioinnslag” til vandreutstillingen Latjo Drom, den gode reisen – den vanskelige bosetningen. Utstillingen er produsert i forbindelse med lanseringen av en rapport om statens politikk overfor romanifolket/taterne.

    For tredje år på rad underviste vi andreårsstudenter på Experience and event design på Westerdals Oslo ACT i lydformidling og stedsspesifikk lyd som en del av emnet utstillingsrom.

    Et nytt skritt for oss i år har vært å utvidet samarbeidet med Jo Schumann i Schumann Lydbureau. Sammen har vi laget lydkulisse til utstillingen Hulter til bulter – da verden kom til Follo  på Follo museum.

    Vi har også arbeidet sammen med Kulturbyrået Mesén, noe begge parter har ønsket lenge. Lutter øre har produsert en lydfortelling og noen fagintervjuer til skulpturen Evergreen av Christian Bermudez. Skulpturen kan du se på den nye Festningsallmenningen. Der kan du også lytte til lydfortellingene, fagintervjuene, samt en lydkulisse produsert av Jo Schumann.

    Nå er vi i gang igjen etter en deilig sommerferie og gleder oss til å fortsette med to prosjekter som skal ferdigstilles i august og september. Det ene er til Bogstad gård og det andre er barneformidling til Vikingskipshuset.

  • Mine tre beste frilanser-tips

    1. Ta lederansvaret på alvor

    Husk at som selvstendig er du også din egen sjef, personalansvarlig, regnskapsfører og så videre. Det tar tid å planlegge og administrere. Som selvstendig må man skifte mellom å være sjefen som har overblikket og legger strategiene, og den pliktoppfyllende ansatte som gjør det sjefen har gitt beskjed om.

     2. Sett pris på fleksibiliteten

    Om du ikke har noe å gjøre – gå hjem, ta fri, gjør noe annet. Du får ikke betalt for å arbeide et visst antall timer. Nyt det når du har fri, det kommer helt sikkert travlere perioder. Dette gjelder også om du er veldig sliten og ikke har noe viktig å gjøre – gå hjem, løp en tur, gjør noe annet. Husk at på andre arbeidsplasser har man travle og mindre travle dager. Om man har kollegaer kan man plutselig bruke en halv time på å snakke over en kopp kaffe. Jo mer du nyter og setter pris på den fleksibiliteten du har, jo lettere er det å takle negative sider som ujevn inntekt og usikkerhet.

     3. Vær åpen og nysgjerrig

    Følg med på aktuelle ting som skjer. Interesser deg for hva andre gjør. Vær med på ting og ta kontakt med folk som virker relevante og interessante. Det vil føre til noen mislykkede møter og en del avslag, men også nye muligheter. Det er litt som med ideene, man skal ha en hel del for å sikre seg at noen blir gjennomført.

  • Hva skal utstillingstekster?

    Utstillingstekster bør brukes like varsomt, sparsomt og nøye gjennomtenkt som gjenstander, film og romlige virkemidler. Men hva skal utstillingstekstene?

    Kort er bedre en langt?

    I boka Present on Site: Transforming Exhibitions and Museums sammenligner Bruno Ingemann de nye tekstene i Nationalmuseets faste utstilling fra 2008 med de gamle tekstene fra 1972. Tekstene i den nye utstillingen er mye kortere enn i den gamle, og dette blir på museets hjemmeside trukket frem som noe positivt, men Ingemann er ikke enig i at å korte ned tekstene i seg selv fører til bedre utstillingstekster.

    ”When the National Museum enthusiastically writes that it took 18 hours to read all the texts in the 1972 exhibition and it only takes one and a half hour in the new exhibition, they have missed the point. Namely that the key is to 1) create a fundamental framework through which visitors must see the exhibition and 2) define significant issues in the exhibition. The point is also that the composition of objects (and not text) must also provide a common thread.” (Ingemann 2012, 71).

    Jeg har verken sett den gamle eller den nye utstillingen, så jeg skal ikke si noe om jeg synes Ingemann har rett eller ikke, men jeg synes det er et interessant argument og et viktig poeng at fokuset på korte tekster kan få oss til å glemme de viktigste av alt – meningen og sammenhengen.

    Hva er en god tekst?

    Utstillingstekster skal være lettleste, ha stor nok skrift, en god font. Dette er retningslinjer som stort sett alle som lager utstillinger følger i dag. Og det har helt klart hjulpet på lesbarheten i utstillinger at man har arbeidet mye med dette. Men når dette er på plass, hva skal det ellers til for at utstillingstekster fungerer ekstra godt?

    En utstillingstekst må fungere på tre ulike parametere for å bli god. Det må være godt designet, den man formidle noe interessant innhold og den må oppleves som en meningsfull del av utstillingen som helhet.

    Min erfaring er at det beste en utstillingstekst kan gjøre er å få meg til å se gjenstandene, tenke over dem og forstå deres rolle i historien og for forskningen.

    Etter å ha jobbet med stedsspesifikk radio noen år har jeg igjen og igjen fått erfare at når man jobber med innhold som skal forstås i sammenheng med fysiske omgivelser så skal man, for å holde på lytterens oppmerksomhet, sørge for at man hele tiden kobler den informasjonen man formidler til det man ser. Blir det lenge mellom referansene til omgivelsene mister lytteren lett fokuset. Det samme tror jeg gjelder for utstillinger. Den besøkendes oppmerksomhet må hele veien ledes tilbake til gjenstandene eller stedet man er på. Hvis ikke kan man jo bare lese en bok hjemme i sofaen. Tekstene bør ikke oppleves som viktigere enn tingene.

    Museet for Søfart

    Et eksempel på en utstilling hvor samspillet mellom tekster og gjenstander fungerer veldig godt er den faste utstillingen på det nye Museet for Søfart i Helsingør. Overordnet er denne utstillingen veldig god. Men noe av det som gjorde opplevelsen ekstra positiv, synes jeg, var at utstillingsdesignet fikk meg til å se på gjenstandene.

    IMG_0497

    Det er flere grunner til at de har fått til dette. For det første har de valgt å lage en utstilling basert på samlingene, i stedet for å prøve å fortelle en kronologisk historie om dansk sjøfart. For det andre er hver historie de forteller knyttet til en eller flere gjenstander. Det er i det hele tatt lite overordnet informasjon. De store linjene kommer fram gjennom gjenstandene og deres historier.

    IMG_0499

    I følge en artikkel i New York Times er museene stadig mer opptatt av tekstene i utstillingen. Det viktigste tegnet på at en tekst fungerer er hvis noen leser den høyt, mener museumskonsulenten Judy Rand.

  • Penger

    Hvis man ikke liker å tenke på penger, er det ikke så smart å være selvstendig. Pengene er et verktøy, som man må ha et fornuftig og konstruktivt forhold til. En ting er å holde orden på moms, fradrag, skatteregler og arbeidsgiveravgift. Men det er ikke bare firmaets økonomi man må ha styr på, man må også holde det ryddig i sin egen økonomi for å kunne sove godt om natta. ”Ha en egen konto til firmaet” får man råd om. Men uansett hvor flink du er til å ikke blande firmaets og din egen økonomi, så er din egen økonomi helt avhengig av hvordan det går med firmaet.

    Som gründerne bak Unacast så godt forklarer i et blogginnlegg på Gründerbloggen – «Avklar ditt finansielle mulighetsrom» er det lettere å være gründer eller i oppstarten som selvstendig om man kan klare seg med lite – også privat.

  • Ideer, ideer, ideer – jo flere, jo bedre

    Jeg har alltid hatt ganske mange ideer, men i mange år, særlig mens jeg studerte, var det få av dem som ble realisert. Det var frustrerende, og jeg var nesten litt flau over at jeg fikk masse ideer, men ikke gjorde noe med dem.

    Etter hvert som jeg har begynt å leve av å gjennomføre mine egne ideer, så har jeg også lært at det ikke er et nederlag om en idé ikke gjennomføres eller blir en suksess. Den har verdi i seg selv, uansett. Man vet aldri hvilke ideer som er interessante for andre hvis man ikke prøver dem. Det tar også ofte lang tid fra man får en idé til den blir gjennomført. Det er derfor bra å hele tiden jobbe med ideer og prosjekter på forskjellige stadier. Og jo flere ideer man har, jo større sjanse er det for at det dukker opp en god en.

     

    Å forvalte ideer

    Det jeg jobber med nå er hvordan jeg kan forvalte ideene på best mulig måte. Hvordan tar man vare på ideer? Hvordan sørger man for å jobbe videre med dem? Jeg tror man kan få noe ut av å tenke at man kjører en kontinuerlig idéutviklings workshop med seg selv. Man må bry seg om ideene sine, i alle av idéutviklingens faser, og ikke bare når man får dem, og når de skal gjennomføres. Ideer må kultiveres, redigeres, vurderes og utvikles, akkurat som tekster.

    Jeg sorterer tekster jeg skriver på i 4 forskjellige mapper. En for ideer. En for ideer som er klare til å skrives ut. En for tekster som er skrevet igjennom og skal redigeres. En for tekster som skal korrekturleses og publiseres. Jeg prøver å få jobbet med tekster i alle mappene i løpet av en uke. På den måten vil jeg alltid ha noen nye tekster å publisere. Kanskje kan man ha et lignende system for andre typer ideer også?

    Jeg prøver også å bli bedre til å kjenne igjen ulike typer ideer. Hvilke er ideer brenner jeg for? Hvilke er ideer vil andre også sette pris på? Hvilke ideer kan gjennomføres lett, og hvilke krever mye? Er det et langtidsprosjekt, eller noe som skal handles på med en gang? Kan prosjektet gjennomføres av deg selv, eller trenger du andre med andre kompetanser? Er det et prosjekt som krever et stort budsjett?

     

    Å snakke om ideene sine

    Den svenske forfatteren Åsa Lind sa i et intervju jeg hørte for litt siden at man noen ganger må bli god nok for sin egen idé. Det vil si at noen ganger er man ikke god nok til å gjennomføre sin egen idé ordentlig og at man derfor kanskje trenger noen år før man kan gjennomføre den. Det tror jeg hun har rett i, men samtidig er den viktigste grunnen til at ideer ikke blir noe av at man ikke prøver.

    I følge Halvor Gregusson, en av bloggerne på Gründerpulsen, så skal man ikke være redd for å snakke om ideene sine. Han mener at å snakke om ideene gjør det mer sannsynlig at de blir realisert.

    ”Hver gang man snakker om ideen sin, sender ut informasjon eller bare prater med gamle kjente om hva man jobber med om dagen, så er det alltid en mottaker som kanskje kan hjelpe deg videre. “Eller stjele ideen”, tenker du kanskje. Min personlige erfaring er at folk flest er mer interessert i å hjelpe den som har ideen, enn å ta den selv. Derfor er jeg tilhenger av det jeg kaller “å kaste ut flaksballer”.” 

    Dette stemmer godt med min egen opplevelse av flaks. Det føles ofte som flaks når man får til noe stort, men man ville aldri ha fått det til hvis man ikke la grunnlaget for det. Det kan føles som flaks å få en jobb hvis man er én av hundre andre kvalifiserte søkere, men ved å søke jobben og utdanne seg så man er kvalifisert så har man også lagt godt til rette for den flaksen. Og en måte å legge til rette for flaks når man vil realisere egne ideer, det er å snakke med andre om dem, mener Gregusson.

     ”Noe av det gøyeste jeg vet med entreprenørskap er nettopp det store antall muligheter en idé eller konsept egentlig har, og at man som gründer er nødt til å velge, eller krysse av i lottokupongen om du vil. Men der “verden” ser lottokuponger, ser gründeren kanskje en god gammeldags tippekupong i fotball. De som har mest kunnskap har høyest sjanse for å vinne fordi det blir lettere å ta kvalifiserte valg. Likevel, det er haugevis av tilfeldigheter som kan skje. Derfor er det kanskje ikke så dumt å fylle ut flere tipperekker? Hva om det fantes en måte å fylle ut flere tipperekker uten at det kostet så mye?”

    Du kan lese Gregussons blogginnlegg om ideer og flaks på Gründerpulsen.