Blogg

Hvor enkelt kan det gjøres?

Telefontegning

Nå har jeg jobba med lyd til museer i fem år. Helt fra første dag har teknologi vært et viktig tema for oss i Lutter øre. Lyd er flyktig, usynlig og uhåndgripelig. Vi er avhengige av teknologi for å bruke lyd som medium.

Grunnleggende sett kan man velge to strategier når man bruker lyd i en utstilling. Teknologien kan sitte fast på bestemte steder i utstillingen, eller museumsgjesten kan bære høyttalerne og avspilleren med seg rundt. Det siste er det som lenge har gått under betegnelsen «audioguide». Audioguiden har vært tenkt som en erstatning for en levende guide, og det er dermed naturlig at det er museumsgjesten som bærer guiden med seg.

Med smarttelefonenes inntog i en hver museumsgjests bukselomme har audioguiden fått et nytt liv i form av apper. Ofte er det omfattende formidlingsapper med masse bilder, tekst, film og lyd. De er nesten som en ekstra utstilling oppå utstillingen.

Det er en besnærende tanke å kunne legge masse informasjon et sted hvor den ikke overdynger utstillingen, men fremdeles er tilgjengelig for museumsgjestene. Samtidig er det problematisk av flere grunner og jeg tror ikke alltid denne typer apper løser det de er ment å løse. For det første: Er det egentlig mindre overveldende for publikum å ha store mengder tilgjengelig informasjon på telefonen enn i utstillingen? Og for det andre: Har man oppnådd det man vil hvis publikum blir gående å kikke ned i telefonen sin i stedet for på utstillingen?

I Lutter øre har vi tenkt mye på hva en teknisk løsning for lyd på museer bør kunne. Vi har snakket med mange forskjellige utviklere og vi har testet ulike løsninger. Foreløpig har vi ikke funnet en favoritt. I stedet har vi faktisk begynt å savne den gamle audioguideavspilleren. Det er paradoksalt fordi en av motivasjonene med å starte Lutter øre var å ta audioguiden inn i en ny tidsalder.

Det er egentlig bare to funksjoner man trenger for å lage en audioguide. Det ene er noe som kan lagre og avspille lydfiler, og det andre er en løsning som gjør at publikum spiller av de riktige lydfilene på riktig sted. Smarttelefonene kommer med mange nye muligheter for hvordan man kan koble lyd og sted, for eksempel ved bruk av GPS eller sensorløsninger som beacons. Dette kan fungere veldig godt i konsepter hvor mobiltelefonen spiller en sentral rolle for formidlingen. Samtidig er det veldig mange tilfeller hvor man ikke trenger så komplisert teknologi for å få til det man vil.

Mens jeg har jobbet med lyd til museer har jeg blitt mer og mer opptatt av at det er innholdet som skal oppdateres til en ny tidsalder. Det «gamle» systemet med å taste et tall og høre et lydspor er det egentlig ikke noe i veien med. I hvert fall ikke hvis man trenger en enkel måte å få lyd ut til museumsgjenstene. Jeg har derfor begynt å tenke at for å utvikle gode tekniske løsninger for lydformidling på museer må vi starte fra bunnen av. Vi må skrelle vekk alt unødvendig og se hva vi sitter igjen med. Både for å lage en løsning som faktisk fungerer for lyd, og for at teknologien ikke skal ta fokuset vekk fra innholdet.

Jeg har derfor tatt initiativ til å utvikle en «minimalaudioguide» som kun har de aller mest grunnleggende funksjonene og som setter lyden og utstillingen i sentrum. Jeg har presentert ideen for Benedicte Raae i Lilly Labs som vi har samarbeidet med tidligere og hun tente på prosjektet. Hun arbeider også etter ideen om at teknologi skal gjøres så enkelt som mulig, med fokus på funksjon. Løsningen vi ser for oss er en nettside som kan åpnes i browseren på telefonen (det vil si ikke en tung app som må lastes ned ). Den skal ha minimalt med grafisk utforming, ingen bilder og ikke noe. Det eneste man ser når man åpner nettsiden er en søkerute hvor man kan skrive inn tall. Tallene plasseres rundt i utstillingen, og når man skriver inn et tall starter lydklippet som hører til det bestemte stedet i utstillingen.

Når vi får testet løsningen kan det selvfølgelig hende vi legger til nye funksjoner, men ikke før vi er sikre på at det behøves. Det skal være en teknisk løsning for de tilfellene hvor man bare trenger noe helt enkelt som kan spille av lyd. Løsningen skal også være enkel for museene. Det skal være en lavterskel-løsning som gjør at man kan bruke lyd enklere og friere enn det man kan i dag.

Skattejegerne – en podkastserie om arkeologi

Mari og jeg har lenge drømt å lage en podkastserie om arkeologi, og nå er pilotepisoden ferdig!

Pilotepisoden handler om middelalderarkeologi og et unikt funn i midten av Oslo.

Nå samler vi inn historier og ideer til resten av serien. Vi ønsker å lage en serie som handler om de gode skattefunnhistoriene, arkeologenes hverdag, betydningen av historie og tekniske utgravningsmetoder. Vi har lyst til å bli med på innsiden av institusjonene som har ansvar for å kartlegge, grave ut, ta vare på og formidle de sporene av fortiden som ligger i jorda under oss.

Tidligere denne uka hadde vi et møte med arkeologen Marianne Johansson som jobber i Akershus Fylkeskommune. Hun hadde masse gode historier fra felt og spennende synspunkter. Vi snakket om alt fra utgravningsteknikker til tv-serien Vikings og hvordan hun og kollegaene leter etter steinalderhavner langt oppe i skogen.

Noen betraktninger om arkeologien og historefagets betydning for samtiden blir det nok også. Da vi jobbet med historien til Dale-Gudbrandsgård ble vi kjent med arkeologiens betydning for nasjonalromantikken og oppbyggingen av Norge som nasjonalstat. Den tematikken vil vi gjerne gå mer inn i, i dette prosjektet. Å jobbe med historie handler like mye om samtiden som fortiden. Hva velger vi å snakke om? Hva velger vi å undersøke? I dag skal den arkeologiske forskningen være nøytral, men det er den jo aldri. Hva slags ideologier styrer historieforskningen og arkeologien i dag?

Vi vil også gjerne ha tips til hva som er spennende å høre om. Hvis du har ideer kan du skrive til oss på lutterore@gmail.com.

 

Lutter øre 5 år

Det er fem år siden Mari og jeg hadde vårt første betalte oppdrag sammen og Lutter øre ble en realitet! Vi er så utrolig stolte over at vi har klart dette.

Screen Shot 2017-03-17 at 12.22.57

Vi har feiret jubileet med å investere i en visuell profil og en ny nettside. Nettsiden og den visuelle profilen er designet av JAH JAH Studio, et nystartet, feministisk designfirma som holder til i Bergen. Sånne folk har man jo lyst til å samarbeide med. Sjekk dem ut!

Som oftest når man kikker tilbake på en tidsperiode føles det både som kort og lang tid. Vi er utrolig stolte av å ha holdt på i fem år. Samtidig føles det som vi bare så vidt har startet med det vi egentlig vil gjøre. En av de første ideene våre var radiofortellinger knyttet til kollektivtrafikkruter. Det jobber vi fremdeles med. Verden, teknologien og publikum er kanskje litt mer mottakelige for den ideen nå enn de var for fem år siden. Det har skjedd en del på den fronten siden vi begynte. Nå har vi vår egen webapp for stedsspesifikk radio som Benedicte Raae  fra Lilly Labs har utviklet for oss og med oss.

Det morsomste vi har opplevd er kanskje å ha fått jobbet med et stort spenn av sjangre. Vi har laget klassiske audioguider, hørespill for barn, lydfortellinger med musikk og lydeffekter, mer tradisjonelle radioreportasjer, vi har intervjuer forskere, fått bruke arkivmateriale og leke oss med lydkulisser.

 

Lutter øre jobber med lyd, men vi jobber også med hva som er god formidling. Vi mener at lyd kan noe som ikke handler om det å lytte, men det å se. Det er kjernen i stedsspesifikk radio. Vi vil at lyden skal få lytteren til å se omgivelsene på en ny måte. Vi mener at det er et stort potensiale i å koble lyd med gjenstander i utstillinger. Vi vil gi publikum mulighet til å forstå de ofte uforståelige gjenstandene i montrene, uten å måtte flytte blikket og oppmerksomheten til en tekst et annet sted. Vi vil koble museumsgjenstandene med menneskene som bryr seg om dem. Vi vil gi publikum mulighet til å oppleve engasjementet og kunnskapen som forskere, historikere, arkeologer og entusiaster sitter på.

lutterore_logo_soundcloud_rosa

August

IMG_20160812_150301Lesesalen på Blindern er stille i begynnelsen av august. Hvis jeg har arbeidsdager i Oslo uten møter drar jeg noen ganger hit. Her er det høyt under taket og plass til å tenke, og fremdeles er det feriestille.

Neste uke starter prosjektene opp igjen. Jeg skal være på Teknisk Museum to dager. Det ene delprosjektet i Tingenes metode, Olsens kikkert, er i full gang og har utstillingsåpning i slutten av august. På tirsdag skal Mari og jeg på møte med Munchmuseet for å sette i gang arbeidet med en audioguide som skal være ferdig i midten av oktober. Samtidig er vi i gang med samarbeidet med magasinet KOTE som skal bruke oslohistorier.no til sin neste utgave.

I København er det omrokkeringer i kontorfelleskapet. Noen skal videre, noen nye skal inn, og vi planlegger kontorfest 26. august.

 

Tingenes metode

Framover, omtrent annenhver uke, vil jeg være å finne her i LAB på Teknisk museum.

IMG_1063 IMG_1085

Fra begynnelsen av april har jeg vært tilknyttet forskningsprosjektet Tingenes metode, et prosjekt i regi av Teknisk museum, i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Oslo museum.

Tingenes metode har som formål å uvikle nye metoder for forskning på museene. Argumentet som ligger til grunn for prosjektet er at man på museer ikke kan forske på samme måte som på universiteter og lignende forskningsinstitusjoner, fordi museene også har to andre F’er – nemlig forvaltning og formidling. Forskningen på museene bør være tettere sammenvevd med forvaltningen og formidlingen enn den er i dag, både for å gjøre det mer realistisk at man får tid til å forske hvis man jobber på et museum og for at forskningen på museene skal bidra med annen type kunnskap enn det andre forskningsinstitusjoner kan.

Tingenes metode har derfor som mål å utvikle metoder for forskning hvor tingene står i sentrum og hvor forskningen foregår samtidig og er sammenvevd med utstillingsproduksjon. En metode der forskning, ustillingsproduksjon og samlingsforvaltning er tre sider av samme sak, og ikke representerer tre forskjellige praksiser som sjelden overlapper. Prosjektet bygger på teorier om ting som relasjonelle objekter som samler mennesker og har politiske betydning. I Tingenes metode skal vi undersøke om det er mulig å utvikle en metode for forskning på museene der man gjennom tingene og tingenes nettverk – de menneskene, institusjonene og argumentene som tingene leder til – kan få tilgang til ny kunnskap og åpne opp for nye problemstillinger.

I tillegg til det teoretiske utgangspunktet har prosjektet en praktisk side som går ut på å undersøke hvordan denne tankegangen kan fungere i en hektisk museumshverdag. Og det er her min rolle i prosjektet kommer inn. Jeg skal fungere som prosjektkoordinator for de fem delprosjektene, og i det ligger det at jeg skal sørge for at prosjektene blir dokumentert, at de har fremdrift og at de følger opp på problemstillingen. I tillegg skal jeg studere prosjektene utenfra – hvordan fungerer det egentlig når en tverrfaglig museumsgruppe skal jobbe praktisk med utgangspunkt i tingene?

Det som gjør prosjektet ekstra spennende for min del er at scenografi spiller en stor rolle i delprosjektene på Teknisk museum. For hva slags rolle spiller scenografien i museumsutstillinger? Hva gjør scenografien med tingene og med forskningen? Hva tilfører det? Dette ligger tett opp til de spørsmålene jeg har arbeidet med som handler om hvordan man både kan ta tingene på alvor, samtidig som man lager effektfulle, estetiske utstillingsverker.

IMG_1070

Tingenes metode er et prosjekt som gjerne vil knytte kontakter med andre, så om du har noen spørsmål eller jobber med noe lignende, er det bare å ta kontakt. Det kommer også en nettside om prosjektet om ikke så lenge.