For et par år siden tenkte jeg en del på hva en ”nettutstilling” kunne være for noe, og jeg skrev en hel serie av blogginnlegg om nettutstillinger.

Det er ikke så mange som snakker om nettutstillinger lenger. Digital formidling har begynt å få sine egne former og sjangre og trenger kanskje ikke lenger kle seg ut som sine analoge søstre.

For å få nye ideer om hva museumsformidling på nett kan være, prøver jeg å se på andre former for digital kultur. Som for eksempel spill.

Her om dagen kom jeg over dette lille spillet – Every day the same dream – som er en blanding av et spill, et kunstverk og en politisk kommentar til dagens samfunn. Det er laget av Molleindustria som siden 2003 har brukt dataspill for å kommentere samfunnstrukturer, med særlig fokus på den kapitalistiske utnyttelsen av arbeidskraft og passiviserende populærkultur.

Samtidig med lanseringen av de første spillene i 2003 publiserte de også et manifest hvor de blant annet skriver:

”Molleindustria doesn’t like video games, for this very reason it creates them. When the Nouvelle Vague critics got sick of bashing the film industry from the pages of the Cahier du Cinema, they began to make their own films, with the limited means at their disposal. That’s what we aim for: channeling the sacrosanct horror for the current mainstream video games toward a constructive and deconstructive process. Foster a debate involving the galaxies of media-activism, software and net art, regular gamers and their fiercest detractors. Create a space in which theoretical and practical critique march hand in hand.”