Målet med en utstillingen er ofte å vekke publikums nysgjerrighet og inspirere dem til å selv oppsøke mer informasjon om tematikken etter museumsbesøket. Dette har jeg selv argumentert for. Grunnen er at man gjerne vil lære folk noe, men at man har gått vekk fra å ha som mål at folk skal lære noe bestemt. Da føles det bedre å si at man skal få dem til å ville lære noe mer når de kommer hjem. Jeg har i det siste endret mening. Dette kan godt være et mål, men det kan ikke være et hovedmål eller et suksesskriterium, for da vil de aller fleste utstillinger feile for de aller fleste besøkende.

Jeg tror vi må tørre å ta skrittet helt ut og si at formålet med en utstilling er at publikum har en god opplevelse i en lærings- og kunnskapssetting. Det er her og nå opplevelsen er – å forvente at opplevelsen skal strekke seg utover i de besøkendes liv er urealistisk – når gikk du selv hjem og oppsøkte mer informasjon om et tema etter å ha vært på en utstilling? Jeg gjør det aldri. Det er i hvert fall aldri en direkte, målbar sammenheng mellom en utstilling jeg ser og for eksempel bøker jeg låner på biblioteket. For hvis jeg er så interessert i noe at jeg oppsøker informasjon om det, så er det nok også derfor jeg har oppsøkt en utstilling. Det går sjelden den andre veien.

Jeg tenker at man i stedet, rett og slett, skal ha som mål og gi publikum gode minner og gode opplevelser – ikke gode som i kun positive, hyggelig, men som i minneverdige og interessante. Det er det utstillingene og formidlingstiltakene skal oppnå. Men i tillegg skal museene være kunnskapssentre for de som er spesielt interesserte. Jeg synes museer i mye større grad enn de gjør i dag bør tilgjengeliggjøre og dele av sine fagressurser. Victoria&Albert Museum i London er et godt eksempel på et museum jeg tror arbeider etter denne tankegangen.

De setter opp tiltrekkende utstillinger som er opplevelser i seg selv, samtidig som de har nettsider som er fulle av faglig innhold for spesielt interesserte. Museet har gjennomgått en modernisering og revitalisering de siste årene og en av taktikkene de har lagt har vært å styrke den faglige formidlingen og være en kunnskapsbank for alle som er interessert i design og kunsthåndverk.

Er du for eksempel interessert i broderi har de en egen temaside med lange, detaljerte artikler, masse bilder, filmer og annonser for relaterte arrangementer.

Eller hvis du ikke fikk sett Alexander McQueen utstillingen kan du se en nettversjon med knivskarpe bilder, kontekstualiserende tekster og filmer med intervjuer.

Å sammenligne seg med V&A kan virke som sammenligning fullstendig ute av proporsjoner for de fleste museer, men jeg tror likevel det er en fruktbar måte å tenke på. De fleste publikummeren ønsker seg bare en god opplevelse, mens noen er på jakt etter omfattende faglig kunnskap, og da bør de få det, men i et format som er tilpasset fordypning. Jeg tror også det vil være morsommere å lage utstillinger hvis man vet at kunnskapsbanken som ligger til grunn for utstillingen er tilgjengelig, på en måte som fungerer, et annet sted.