Hvor enkelt kan det gjøres?

Telefontegning

Nå har jeg jobba med lyd til museer i fem år. Helt fra første dag har teknologi vært et viktig tema for oss i Lutter øre. Lyd er flyktig, usynlig og uhåndgripelig. Vi er avhengige av teknologi for å bruke lyd som medium.

Grunnleggende sett kan man velge to strategier når man bruker lyd i en utstilling. Teknologien kan sitte fast på bestemte steder i utstillingen, eller museumsgjesten kan bære høyttalerne og avspilleren med seg rundt. Det siste er det som lenge har gått under betegnelsen «audioguide». Audioguiden har vært tenkt som en erstatning for en levende guide, og det er dermed naturlig at det er museumsgjesten som bærer guiden med seg.

Med smarttelefonenes inntog i en hver museumsgjests bukselomme har audioguiden fått et nytt liv i form av apper. Ofte er det omfattende formidlingsapper med masse bilder, tekst, film og lyd. De er nesten som en ekstra utstilling oppå utstillingen.

Det er en besnærende tanke å kunne legge masse informasjon et sted hvor den ikke overdynger utstillingen, men fremdeles er tilgjengelig for museumsgjestene. Samtidig er det problematisk av flere grunner og jeg tror ikke alltid denne typer apper løser det de er ment å løse. For det første: Er det egentlig mindre overveldende for publikum å ha store mengder tilgjengelig informasjon på telefonen enn i utstillingen? Og for det andre: Har man oppnådd det man vil hvis publikum blir gående å kikke ned i telefonen sin i stedet for på utstillingen?

I Lutter øre har vi tenkt mye på hva en teknisk løsning for lyd på museer bør kunne. Vi har snakket med mange forskjellige utviklere og vi har testet ulike løsninger. Foreløpig har vi ikke funnet en favoritt. I stedet har vi faktisk begynt å savne den gamle audioguideavspilleren. Det er paradoksalt fordi en av motivasjonene med å starte Lutter øre var å ta audioguiden inn i en ny tidsalder.

Det er egentlig bare to funksjoner man trenger for å lage en audioguide. Det ene er noe som kan lagre og avspille lydfiler, og det andre er en løsning som gjør at publikum spiller av de riktige lydfilene på riktig sted. Smarttelefonene kommer med mange nye muligheter for hvordan man kan koble lyd og sted, for eksempel ved bruk av GPS eller sensorløsninger som beacons. Dette kan fungere veldig godt i konsepter hvor mobiltelefonen spiller en sentral rolle for formidlingen. Samtidig er det veldig mange tilfeller hvor man ikke trenger så komplisert teknologi for å få til det man vil.

Mens jeg har jobbet med lyd til museer har jeg blitt mer og mer opptatt av at det er innholdet som skal oppdateres til en ny tidsalder. Det «gamle» systemet med å taste et tall og høre et lydspor er det egentlig ikke noe i veien med. I hvert fall ikke hvis man trenger en enkel måte å få lyd ut til museumsgjenstene. Jeg har derfor begynt å tenke at for å utvikle gode tekniske løsninger for lydformidling på museer må vi starte fra bunnen av. Vi må skrelle vekk alt unødvendig og se hva vi sitter igjen med. Både for å lage en løsning som faktisk fungerer for lyd, og for at teknologien ikke skal ta fokuset vekk fra innholdet.

Jeg har derfor tatt initiativ til å utvikle en «minimalaudioguide» som kun har de aller mest grunnleggende funksjonene og som setter lyden og utstillingen i sentrum. Jeg har presentert ideen for Benedicte Raae i Lilly Labs som vi har samarbeidet med tidligere og hun tente på prosjektet. Hun arbeider også etter ideen om at teknologi skal gjøres så enkelt som mulig, med fokus på funksjon. Løsningen vi ser for oss er en nettside som kan åpnes i browseren på telefonen (det vil si ikke en tung app som må lastes ned ). Den skal ha minimalt med grafisk utforming, ingen bilder og ikke noe. Det eneste man ser når man åpner nettsiden er en søkerute hvor man kan skrive inn tall. Tallene plasseres rundt i utstillingen, og når man skriver inn et tall starter lydklippet som hører til det bestemte stedet i utstillingen.

Når vi får testet løsningen kan det selvfølgelig hende vi legger til nye funksjoner, men ikke før vi er sikre på at det behøves. Det skal være en teknisk løsning for de tilfellene hvor man bare trenger noe helt enkelt som kan spille av lyd. Løsningen skal også være enkel for museene. Det skal være en lavterskel-løsning som gjør at man kan bruke lyd enklere og friere enn det man kan i dag.

Skattejegerne – en podkastserie om arkeologi

Mari og jeg har lenge drømt å lage en podkastserie om arkeologi, og nå er pilotepisoden ferdig!

Pilotepisoden handler om middelalderarkeologi og et unikt funn i midten av Oslo.

Nå samler vi inn historier og ideer til resten av serien. Vi ønsker å lage en serie som handler om de gode skattefunnhistoriene, arkeologenes hverdag, betydningen av historie og tekniske utgravningsmetoder. Vi har lyst til å bli med på innsiden av institusjonene som har ansvar for å kartlegge, grave ut, ta vare på og formidle de sporene av fortiden som ligger i jorda under oss.

Tidligere denne uka hadde vi et møte med arkeologen Marianne Johansson som jobber i Akershus Fylkeskommune. Hun hadde masse gode historier fra felt og spennende synspunkter. Vi snakket om alt fra utgravningsteknikker til tv-serien Vikings og hvordan hun og kollegaene leter etter steinalderhavner langt oppe i skogen.

Noen betraktninger om arkeologien og historefagets betydning for samtiden blir det nok også. Da vi jobbet med historien til Dale-Gudbrandsgård ble vi kjent med arkeologiens betydning for nasjonalromantikken og oppbyggingen av Norge som nasjonalstat. Den tematikken vil vi gjerne gå mer inn i, i dette prosjektet. Å jobbe med historie handler like mye om samtiden som fortiden. Hva velger vi å snakke om? Hva velger vi å undersøke? I dag skal den arkeologiske forskningen være nøytral, men det er den jo aldri. Hva slags ideologier styrer historieforskningen og arkeologien i dag?

Vi vil også gjerne ha tips til hva som er spennende å høre om. Hvis du har ideer kan du skrive til oss på lutterore@gmail.com.

 

Lutter øre 5 år

Det er fem år siden Mari og jeg hadde vårt første betalte oppdrag sammen og Lutter øre ble en realitet! Vi er så utrolig stolte over at vi har klart dette.

Screen Shot 2017-03-17 at 12.22.57

Vi har feiret jubileet med å investere i en visuell profil og en ny nettside. Nettsiden og den visuelle profilen er designet av JAH JAH Studio, et nystartet, feministisk designfirma som holder til i Bergen. Sånne folk har man jo lyst til å samarbeide med. Sjekk dem ut!

Som oftest når man kikker tilbake på en tidsperiode føles det både som kort og lang tid. Vi er utrolig stolte av å ha holdt på i fem år. Samtidig føles det som vi bare så vidt har startet med det vi egentlig vil gjøre. En av de første ideene våre var radiofortellinger knyttet til kollektivtrafikkruter. Det jobber vi fremdeles med. Verden, teknologien og publikum er kanskje litt mer mottakelige for den ideen nå enn de var for fem år siden. Det har skjedd en del på den fronten siden vi begynte. Nå har vi vår egen webapp for stedsspesifikk radio som Benedicte Raae  fra Lilly Labs har utviklet for oss og med oss.

Det morsomste vi har opplevd er kanskje å ha fått jobbet med et stort spenn av sjangre. Vi har laget klassiske audioguider, hørespill for barn, lydfortellinger med musikk og lydeffekter, mer tradisjonelle radioreportasjer, vi har intervjuer forskere, fått bruke arkivmateriale og leke oss med lydkulisser.

 

Lutter øre jobber med lyd, men vi jobber også med hva som er god formidling. Vi mener at lyd kan noe som ikke handler om det å lytte, men det å se. Det er kjernen i stedsspesifikk radio. Vi vil at lyden skal få lytteren til å se omgivelsene på en ny måte. Vi mener at det er et stort potensiale i å koble lyd med gjenstander i utstillinger. Vi vil gi publikum mulighet til å forstå de ofte uforståelige gjenstandene i montrene, uten å måtte flytte blikket og oppmerksomheten til en tekst et annet sted. Vi vil koble museumsgjenstandene med menneskene som bryr seg om dem. Vi vil gi publikum mulighet til å oppleve engasjementet og kunnskapen som forskere, historikere, arkeologer og entusiaster sitter på.

lutterore_logo_soundcloud_rosa

Oslouke i november

Jeg har vært en uke i Oslo for litt intensivt arbeid sammen med Mari. I tillegg til møter om pågående prosjekter og mange hyggelige arbeidsøkter i samme rom – det går jo ellers i skype for det meste – fikk vi lov til å snakke om arbeidet vårt på to arrangementer.

Fredag den 13. november holdt vi et opplegg på Kultur- og naturreises erfaringskonferanse. Kultur- og naturreise er et stort ”tverretatlig innovasjonsprosjekt” som har hatt som mål tilgjengeliggjøre offentlige data om kultur og natur og bidra til at dette kan formidles på mobile plattformer. Prosjektet ble startet i 2012 og er nå avsluttet. Prosjektet har jobbet med tre piloter – Akerselva, Dovre og Bø og Sauherad. Lutter øre har bidratt til prosjektet ved å lage korte lydfortellinger til Akerselvapiloten og Bø og Sauherad-piloten, og det var erfaringene fra dette vi fortalte om på konferansen. Lydfortellingene til Akerselvapiloten er de samme som vi har brukt til å lage Trikkepodkasten vår som du kan lytte til fra www.kollektivradio.no.

Vi har fulgt KNreise gjennom hele prosjektperioden, noe som har vært veldig viktig og spennende for oss i oppstarten av Lutter øre. Det har blitt arrangert en rekke seminarer i forbindelse med prosjektet, og vi har hatt mulighet til å delta på en del av dem. Det har gitt oss mye faglig, mange gode kontakter og et inntrykk av hva som skjer på området mobil formidling i Norge akkurat nå.

Det andre arrangementet vi deltok på var et internt seminar på Kulturhistorisk museum hvor vi hodlt et foredrag om lyd i utstillinger. Her fortalte vi om hvordan vi tenker når vi jobber med lyd som element i en utstilling og viste en del eksempler fra prosjekter vi har gjort. I tillegg hadde vi en god samtale om temaet etterpå med tilhørerne. Det er alltid gøy å få dykke litt ned i det faglige og teoretiske og vi jobber nå med å skrive en artikkel om lydformidling basert på blant annet dette foredraget.

Formidling med entusiasme

Man er ikke engasjert i alt. Sånn er det bare. Men museene har en målsetning – som er både en forpliktelse og et ønske – om å nå alle. De skal formidle museets tema til flest mulig. Samtidig går mange mennesker på museum uten å ha en genuin interesse av det som formidles. Kanskje kommer man med skolen, eller med familie, kanskje er man på ferie. Museene har derfor et stort publikum som ikke nødvendigvis er engasjerte i utgangspunktet.

I Lutter øre er vi tenker vi mye over denne problemstillingen, for hvordan formidler man et tema til noen som ikke er personlig og genuint opptatt av dette temaet?

Vi mener at et formidlingsprosjekt er nødt til å gjennomsyres av at avsenderen mener at dette er både spennende og viktig. for selv om ingen er engasjert og interessert i alt, forføres vi gjerne av andres engasjement. En engasjert avsender kan derfor overbevise de fleste om at det hun forteller om er spennende.

I Lutter øre jobber vi med to hovedtilganger til dette. Den ene er å la entusiasmen komme til uttrykk gjennom formen og strukturen, hvor hver detalj ivaretas og presenteres på en gjennomtenkt måte. Den andre er å la engasjementet komme til uttrykk gjennom muntlig, levende samtale eller fortelling. Forskjellen på disse to grepene kan for eksempel sees i forskjellen på de to podkastene Radiolab og Filmfrelst. Radiolabs podkastepisoder er stramt tilrettelagt og bygget opp som en spenningsroman, mens Filmfrelsts episoder kan strekke seg ut over flere timer og er kun basert på samtaler mellom genuint interesserte og engasjerte filmeksperter.