Formidling med entusiasme

Lutter øre

Man er ikke engasjert i alt. Sånn er det bare. Men museene har en målsetning – som er både en forpliktelse og et ønske – om å nå alle. De skal formidle museets tema til flest mulig. Samtidig går mange mennesker på museum uten å ha en genuin interesse av det som formidles. Kanskje kommer man med skolen, eller med familie, kanskje er man på ferie. Museene har derfor et stort publikum som ikke nødvendigvis er engasjerte i utgangspunktet.

I Lutter øre er vi tenker vi mye over denne problemstillingen, for hvordan formidler man et tema til noen som ikke er personlig og genuint opptatt av dette temaet?

Vi mener at et formidlingsprosjekt er nødt til å gjennomsyres av at avsenderen mener at dette er både spennende og viktig. for selv om ingen er engasjert og interessert i alt, forføres vi gjerne av andres engasjement. En engasjert avsender kan derfor overbevise de fleste om at det hun forteller om er spennende.

I Lutter øre jobber vi med to hovedtilganger til dette. Den ene er å la entusiasmen komme til uttrykk gjennom formen og strukturen, hvor hver detalj ivaretas og presenteres på en gjennomtenkt måte. Den andre er å la engasjementet komme til uttrykk gjennom muntlig, levende samtale eller fortelling. Forskjellen på disse to grepene kan for eksempel sees i forskjellen på de to podkastene Radiolab og Filmfrelst. Radiolabs podkastepisoder er stramt tilrettelagt og bygget opp som en spenningsroman, mens Filmfrelsts episoder kan strekke seg ut over flere timer og er kun basert på samtaler mellom genuint interesserte og engasjerte filmeksperter.

Lydfortellinger til Bogstad gård

Jobb og prosjekter, Lutter øre

2. Maleri av Elias Meyer 1790

Mari og jeg har jobbet med et veldig morsomt prosjekt i år. Vi har laget lydfortellinger til Bogstad gård, et herskapsgods fra 1700-tallet som ligger i Sørkedalen utenfor Oslo.

Jeg har alltid syntes 1600- og 1700-tallet har vært vanskelig å forstå. Det er lettere å leve seg inn i 1800-tallets industrialisering eller middelalderens konger og bønder. Derfor har det vært veldig gøy å få fordype seg i Bogstad gårds historie for det har tvunget meg til å forstå noen historiske sammenhenger jeg før ikke har orket å sette meg inn i. Hvordan var det i Norge før løsrivelsen fra Danmark? Hvem var eliten? Hvor kom de fra og hvordan tjente de penger? Hvorfor har vi egentlig Oslomarka?

Lydfortellingene vi har laget tar nok ikke for seg alle disse spørsmålene, men kanskje kan du også få et nytt syn på 1700-tallet ved å høre dem. I hvertfall får du vite hvem denne Peder Anker egentlig var, og du kan nyte den behagelige stemmen til  skuespilleren Morten Røhrt som vi har vært så heldige å få samarbeide med i dette prosjektet.

Som vanlig var oppdraget vi fikk å fortelle hele historien til stedet, til alle målgrupper. Denne gangen valgte vi å løse det ved å lage to hovedfortellinger en på norsk og en på engelsk, som forteller den overordnede historien til Bogstad gård, og fire kortere tematiske fortellinger.

Klikk på titlene for å høre historiene:

Historien om Nordmarksgodsets maktsenter 

The Versailles of Norway

2015: BÆÆ! Det bor fortsatt dyr på Bogstad

1772: Barokk er passé

1793: Veier og atter veier

1789: Et barn blir født på Bogstad gård

Lutter øre våren 2015

Jobb og prosjekter, Lutter øre

evergreen

Halvveis inn i 2015 er det på tide med en oppdatering om hvordan det går med Lutter øre.

Vi startet året med å oppdatere lydguiden på Nobels fredssenter med litt nytt innhold. Nå kan du for eksempel høre formidler Thomas Røst Stenerud fortelle om Fredsprisutstillingen Malala og Kailash.

Deretter fikk vi en jobb for Glomdalsmuseet. Vi produserte 6 korte ”radioinnslag” til vandreutstillingen Latjo Drom, den gode reisen – den vanskelige bosetningen. Utstillingen er produsert i forbindelse med lanseringen av en rapport om statens politikk overfor romanifolket/taterne.

For tredje år på rad underviste vi andreårsstudenter på Experience and event design på Westerdals Oslo ACT i lydformidling og stedsspesifikk lyd som en del av emnet utstillingsrom.

Et nytt skritt for oss i år har vært å utvidet samarbeidet med Jo Schumann i Schumann Lydbureau. Sammen har vi laget lydkulisse til utstillingen Hulter til bulter – da verden kom til Follo  på Follo museum.

Vi har også arbeidet sammen med Kulturbyrået Mesén, noe begge parter har ønsket lenge. Lutter øre har produsert en lydfortelling og noen fagintervjuer til skulpturen Evergreen av Christian Bermudez. Skulpturen kan du se på den nye Festningsallmenningen. Der kan du også lytte til lydfortellingene, fagintervjuene, samt en lydkulisse produsert av Jo Schumann.

Nå er vi i gang igjen etter en deilig sommerferie og gleder oss til å fortsette med to prosjekter som skal ferdigstilles i august og september. Det ene er til Bogstad gård og det andre er barneformidling til Vikingskipshuset.

Selvstendig med humanistisk utdannelse

Lutter øre, Om å være selvstendig/frilanser

Å finne på noe nytt handler mest av alt om å kunne sette to ting sammen som ikke har vært satt sammen før. Og er det noe man lærer i løpet av en humanistisk utdannelse så er det å sette nye ting sammen og se hva som skjer. Du tar et verk og ser det i lys av en teori på en måte som ingen har gjort før. Du sammenligner to verker eller to teoretikere eller to tidsepoker. Du ser på noe nytt i lys av noe gammelt eller omvendt. Og så videre. En humanistisk utdannelse er derfor et veldig godt utgangspunkt for å skape nye produkter og tjenester.

Men det holder ikke å få gode ideer. Alle har ideer. Det som gjelder er å få ideene ut i verden. Det lærer man ikke nødvendigvis på universitetet. Når jeg presenterer meg selv og arbeidet mitt for museer er det ofte arbeidet med Lutter øre som vekker mest interesse. Mine ideer om utstillinger og formidling er ikke så annerledes enn andres, og som relativt nyutdannet fremdeles har jeg mindre erfaring enn de fleste. Lydproduksjon derimot, det er det ikke alle som kan. Lutter øre kan derfor dekke et helt konkret behov.

Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre hvis man ønsker å skape sin egen arbeidsplass er å lære et konkret håndverk eller et verktøy – og å lære det så godt at du kan jobbe profesjonelt med det. For de fleste humanister, meg selv inkludert, er det språk og tekst som er det håndverket det er mest nærliggende å bruke. Det er likevel de færreste som tenker på det som et håndverk som man skal øve seg i og lære seg. Vi kan jo skrive. Og det samme tenker mange oppdragsgivere. Det er sjelden man hyrer inn professjonelle skribenter. Det meste kan jo fikses internt. Jeg er derfor ganske misunnelig på de som har lært seg noe annet, for eksempel fotografi, regnskap, tekst, video- eller lydredigering, illustrasjon, presentasjonsteknikk, koding av nettsider, oversettelse, prosessstyring eller verktøy som indesign, photoshop, hindenburg, excel, wordpress, osv.

Men selv om det er nødvendig med et verktøy, så er det utdannelsen min innenfor kultur og formidling som gjør at jeg i det hele tatt snakker med museene. Det er kombinasjonen som er viktig.

Et annet alternativ er jo å slå seg sammen med noen andre som kan et håndverk. Da kan man fokusere på det man selv er god til og man får en samarbeidspartner. Det har vi fått masse ut av i Lutter øre.