I vår deltok jeg i en workshop om digital levendegjøring av friluftsmuseer i regi av den danske organisasjonen MMEx – Meaning Making Experience. En gruppe på 15-20 personer har møttes tre hele dager over to måneders tid, for å diskutere muligheter og utvikle konsepter for levendegjøring av gamle hus ved hjelp av digitale medier. Deltakerne på workshopene var museumsledere, leverandører av digitale tjenester og forskere/eksperter.

Problemstillingen har vært: Hvordan skape liv i historiske hus i de periodene man ikke kan har ressurser til å ha levende mennesker der?

Det har vært veldig spennende å få være med på eksperimentet, som MMEx kaller det. Særlig har det vært fint å få så mye tid, tre hele arbeidsdager, til å snakke fag med andre! Det mest fantastiske med å ha så mye tid sammen har vært at vi virkelig har kunnet utvikle en felles forståelse og et felles språk for tematikken vi har arbeidet med. Det er først når man har en felles plattform at man kan begynne å eksperimentere og komme videre for alvor.

Et begrep som faktisk festet seg i løpet av den første dagen var transformasjonsrom. Det er det stedet der publikum gjøres klar til den opplevelsen de skal få. Det er der forventninger kan bygges opp og avklares. Der presenterer museet rammen som publikum skal/kan oppleve utstillingen i lys av. I transformasjonsrommet skapes en minste felles forståelsesramme for utstillingen. Å snakke om et transformasjonsrom er ikke noe nytt, mange har skrevet om det og forsket i det, men det var først da vi fant et felles ord for det at diskusjonen kunne bevege seg konstruktivt videre.

Behovet for et felles språk har jeg også opplevd i arbeidet med utstillingskritikken. Jeg har opplevd at folk har etterlyst felles definisjoner og kategorier, og jeg har lest faglige artikler der forfatterne har presentert forslag til dette. Men min erfaring er at det ikke holder å lage systemet eller å etterlyse det. En person kan ikke bestemme hva andre skal kalle noe. Det må gi mening for alle. For at begrepene skal feste seg må de derfor utvikles i et felleskap der de blir brukt og testet. Derfor vil jeg gjerne diskutere utstillinger med andre. Hvis vi ikke snakker sammen, kommer vi ikke noe lenger.