Bloggstafett: Kan kunstens udtryksformer bringe os tættere på historien?

Bloggstafett

Dagens innlegg med tittelen «Kan kunstens udtryksformer bringe os tættere på historien?» er skrevet av Charlotte S.H. Jensen, Webredaktør ved Nationalmuseet i København og frilansskribent. Innlegget finner du på hennes blogg, og det er innlegg nr. 9 i stafetten.

Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com

Bloggstafett: Multimediale Munch

Bloggstafett

Skrevet av Lin Stafne-Pfisterer, Museumslektor og ansvarlig for sosiale medier ved Munch-museet. @_L_I_N

Tusen takk til Hege Huseby for initiativet til Bloggstafetten, og til alle bidragsyterne for interessante innlegg så langt. Vi gleder oss til fortsettelsen! Vi ønsker med dette innlegget å fokusere på våre positive erfaringer med digital formidling som et nødvendig supplement til kunstverkene og den direkte kunstopplevelsen, som selvfølgelig utgjør kjernen ved vår virksomhet. Kommunikasjonen mellom museum og publikum er i dag radikalt forandret med innmarsjen av sosiale medier. Museene har endelig mulighet til faktisk dialog med publikum, som igjen opplever å få svar på sine spørsmål. Vi jobber for å være synlige og tilgjengelige der folk er, og der de venter å finne oss, både på nett, i museet og andre steder. ”Munchmuseet bør flytte til internett”, var nylig et av de mer humoristiske twitter-kommentarene i lokaliseringsdebatten rundt Munch-museet. Dette var sikkert ironisk ment, men i en situasjon der museet sliter med for små og utilstrekkelige lokaler, gir museets digitale tilstedeværelse enda mer mening enn før.

Munch-museets store og verdifulle samling var Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune. De færreste er nok klar over at vi ikke bare forvalter Munchs malerier, grafiske trykk og tegninger, men også bibliotek, skissebøker, notater, brev, brevutkast, postkort, dokumenter og fotografier fra en kunstner som ikke kastet noe. Edvard Munch (1863-1944) selv var også en kunstner som på alle måter fulgte med i tiden. Han benyttet seg av teknologiske nyvinninger som filmkamera og fotoapparat, og ble direkte inspirert av andre medier på en måte som kan minne om enkelte samtidskunstnere. Han var også en av de første til å fotografere seg selv på strak arm, og han drømte om en telefon som han kunne ta med seg. På en måte står Munch-museet selv midt i skjæringspunktet mellom arkiv, bibliotek og museum og vi har jobbet lenge med problemstillingene som er tema for Kulturrådets årskonferanse.

Museet er på mange måter i en heldig situasjon fordi vi gjennom utstillingene stadig kan vise frem utvalgte verk fra magasin og arkiv. Men det er så mange skatter som aldri når dagens lys. Store deler av museumsarbeidet foregår i kulissene og vi ønsker å fortelle mer om alt fra spennende konserveringsprosjekter til funn i Munchs tekster. Noen ganger er det nettopp ytre begrensninger som får oss til å finne kreative løsninger. Under konserveringen av ”Solen” og ”Forskerne” i Munch-museet for noen år siden, gjorde bl.a. malerienes enorme formater at de ikke kunne flyttes ut av museets såkalte foredragssal. Løsningen ble å installere et webkamera som filmet konservatorene under arbeidet, slik at også publikum fikk glede av dette. Se videodagbøkene her: http://www.munch.museum.no/content.aspx?id=80&mid=76

Digital formidling er en fantastisk mulighet for museer til å fortelle historiene som ikke nådde frem til selve utstillingen. Enkelte ting lar seg heller ikke så godt formidle fysisk, men fungerer rett og slett bedre digitalt. Dette gjelder bl.a. Munchs skissebøker, som i en utstilling kun kan vises bak en monter.

http://www.munch.museum.no/tegneren/skissebok/skissebok2.swf

I denne skisseboken finnes bl.a. Munchs første utkast til maleriet ”Skrik” 1893/1910

Munchs notater og tekster kom for alvor frem i lyset under arbeidet med et eget nettsted, www.eMunch.no, som også resulterte i utstillingen ”eMunch – tekst og bilde” vinteren 2011. Nå er søkefunksjonen igjen forbedret, og eMunch.no har blitt et unikt verktøy for både forskere og generelt kunstinteresserte, som får internasjonal oppmerksomhet. Dessverre skorter det på ressurser til å fullføre prosjektet, og å oversette transkriberte tekster til flere språk, men deler er tilgjengelig på engelsk, tysk og fransk.

www.facebook.com/edvard.munch har i dag over 36 000 tilhengere, og her har vi integrert flere av Munch-museets digitale kanaler. På http://audiomunch.no/aula kan publikum gratis laste ned en audioguide for android, iPhone eller iPod til den aktuelle utstillingen ”Munchs Laboratorium – Veien til Aulaen” før eller under museumsbesøket. Se flere filmer om utstillingen på www.youtube.com/themunchmuseum. Munch-museet har gratis WiFi og håper folk også bruker den til å tvitre fra besøket. Skriv til @themunchmuseum eller bruk hashtaggen #Munchmuseet.

Dette innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com.

Forrige innlegg, «Udstillinger mellem æstetisering og mennesker» , er skrevet av Benjamin Asmussen, museumsinspektør ved Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg, neste innlegg vil bli skrevet av Charlotte S.H. Jensen, webredaktør ved Nationalmuseet i København og frilansskribent.

Bloggstafett: Udstilling mellem æstetisering og mennesker

Bloggstafett

Dagens innlegg med tittelen «Udstillinger mellem æstetisering og mennesker» er skrevet av Benjamin Asmussen, museumsinspektør ved Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg. Innlegget finner du på www.historieblog.dk, og er innlegg nr. 7 i stafetten.

Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com

Bloggstafett: Kan formidlingen stille seg i veien for objektet?

Bloggstafett
Av: Gunhild Varvin, kommunikasjonsansvarlig Henie Onstad Kunstsenter

Dette innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com.

Forrige innlegg, “Om estetisering och innovation i förmedling av kulturarvet» er skrevet av Kajsa Hartig, digital navigatør ved Nordiska Museet, neste innlegg vil bli skrevet av Benjamin Asmussen, museumsinspektør ved Handels- og søfartsmuseet på Kronborg.

Først vil vi takke Hege Huseby for initiativet til bloggstafetten og muligheten til å delta. Flere interessante spørsmål har blitt tatt opp i de tidligere innleggene. I denne teksten vil jeg først og fremst ta utgangspunkt i Kajsa Hartigs synspunkter samtidig som jeg i likhet med Hege Huseby vil snu om på problemstillingen til Åshild Andrea Brekke og Siri Slettevåg. Som case presenteres Henie Onstad Kunstsenters app for iPad laget i tilknytning til utstillingen Dubuffet som arkitekt, vist på Henie Onstad Kunstsenter våren 2011.

En praktisk teoretisk tilnærming
Svært presist understreker Kajsa Hartig ”användarnas och besökarnas behov av att vara medskapande, att kunna återanvända och remixa.” Tilbakemeldingene fra publikum viser hvor viktig dette er.

I mange år har vi søkt å løse dette gjennom faste barneverksteder og workshops. Her legger vi til rette for at barn og unge kan besøke kunstsenteret og se utstillingene for så gå ned i verkstedet og arbeide videre med relevante teknikker og tema.

Rent praktisk har vi en begrensning på 15 barn om gangen. Etterspørselen er ofte mye høyere. Og selv om vi arrangerer en rekke workshops, klarer vi gjennom denne typen tilbud ikke å nå ut til så mange som vi skulle ønske.

I denne sammenhengen er digitale verktøy interessante i to ulike måter: 1) Som formidlingsverktøy kan de bidra til at vi får utvidet tilbudet i tillegg til at vi slik trolig når ut til flere målgrupper også utenfor kunstsenteret. 2) Som kunstneriske verktøy er de interessante ettersom mange samtidskunstnerne med største selvfølgelighet arbeider med kameraer, datamaskiner og ulik programvare. Her kan vi bidra til å gi publikum en forståelse av at verktøy de bruker til daglig også kan være interessante i forhold til å skape kunst.

iPad
I forhold til utstillingen Dubuffet som arkitekt så vi at iPaden med sitt intuitive grensesnitt kunne være et svært interessant verktøy. Ved å ta utgangspunkt i kunstnerens særpregede cellelignende teknikk, hvor bilder konstrueres ved å sette samme ulike elementer, laget vi et digitalt puslespill. Vi ville at barn skulle få en forståelse av hvordan kunstneren jobbet, ved selv å teste Dubuffets arbeidsmetode gjennom en gratis app. I tekst og bilder knyttet til puslespillet la vi inn mer informasjon om kunstneren og utstillingen.

En overveldende mottagelse
Vi testet appen på barnehagebarn. Først fikk de en introduksjon til utstillingen og kunstneren. Deretter studerte vi skulpturen Beniquet Trompette (brukt som objekt i appen).

Når vi snakket om hvilken teknikk kunstneren Dubuffet hadde brukt, tok vi frem iPadene og oppfordret til at barna selv skulle teste appen.

De fleste av barna hadde aldri tidligere sett en iPad og de yngste var ikke eldre enn 3 år. Til vår store glede så vi at teknologien ikke var et hinder. Det tok ikke lang tid før oppmerksomheten var flyttet fra utstillingen til iPaden. Med stor kyndighet puslet barna skulpturen som de nettopp hadde studert. De samarbeidet og løste oppgavene sammen. Men hvordan påvirket det nye digitale formidlingsverktøyet selve utstillingen? Var det noen av barna som nå var interessert i å se på Dubuffets ekte kunst?

Barna fikk helt klart oppleve utfordringene med å sette sammen Dubuffets mange celler, men interessen for Dubuffets originale arbeider ble dessverre merkbart lavere etter vi introduserte iPaden. Med iPadens store attraksjonsverdi i seg selv har vi i ettertid måtte stille oss spørsmålet om vi gjennom denne formidlingen bidro til å sette selve kunstverket/kunstneren i skyggen.Et annet moment er at flere av barna etter endt pusling ikke klarte å gjøre koblingen mellom det fysiske kunstverket og verket i det digitale puslespillet.

Motstanden i kunsten

Alt i alt har vi hatt svært positive erfaringer med appen. Ikke bare har den blitt brukt på museet, den har også blitt lastet ned av privatpersoner i hele verden. Likevel ser vi at vi ved å introdusere digitale plattformer som har høy attraksjonsverdi i seg selv, må lære oss mer om hvordan de ulike verktøyene påvirker selve utstillingen. Og ettersom vi ikke har gjort målinger på responsen over tid, vet vi ikke sikkert hvordan appen har påvirket barnas totale inntrykk av Dubuffet.

I kunsten ligger det ofte en motstand. Vi ønsker ikke å fjerne denne. I stedet søker vi å skape en interesse for kunsten som forhåpentligvis kan bidra til at flere vil ta seg tid til å oppleve kunsten.

For å få til dette ønsker vi som kunstsenter å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi arbeider med digital formidling av kunst og historiske objekter – uten at vi stiller kunstneren og verket i skyggen.

Med det kaster jeg ballen videre til Benjamin Asmussen – Museumsinspektør, Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg.

Bloggstafett: Om estetisering och innovation i förmedling av kulturarvet

Bloggstafett

Dagens innlegg med tittel “Om estetisering och innovation i förmedling av kulturarvet» er skrevet av Kajsa Hartig, digital navigatør ved Nordiska Museet. Innlegget finner du på Nordiska Museets blogg om nye medier, og er innlegg nr. 5 i stafetten.

Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com