Kategori: Teori

Er nettutstillingen en aktivitet?

Skal man se/ta/spille/oppleve en nettutstilling med samme innstilling som når man setter seg for å se en film, eller spille et spill?

Når forestiller man seg at folk skal bruke nettutstillingene?

Søndag formiddag? Fredag kveld? Mens man venter på bussen? Mens man tar toget? Er det mobilen som blir nettutstillingens tekniske medium?

Hvor lenge ønsker man at folk er inne på nettutstillinger?

De digitale fortellingene på Digitalt fortalt er korte, kun 3 minutter. Samtidig vet man at folk kan bruke timer på dataspill og nett-tv. Hvor skal man plassere nettutstillinga? Er det noe man tilfeldigvis havner innom, eller noe man oppsøker og setter av tid til å bruke?

Hvem er målgruppen?

Er det skoleelever? Barnefamilier? De som ellers ikke går på museet? Ungdommer? Unge voksne? Eldre? Den vitebegjærlige, eller den som søker opplevelser?

Hvorfor oppsøker man en nettutstilling?

For å finne svaret på et spørsmål? For å få en estetisk opplevelse? For å se på bilder av gjenstander fra museets magasiner? For å høre en fortelling? For å gjøre oppgaver? For å delta med egen kunnskap? For å komme i kontakt med museet?

Jeg tror dette er forventninger som må avklares både hos produsenter og brukere av nettutstillinger. Så lenge man ikke har noen klar forståelse av når og hvordan nettutstillinger skal oppleves, så er det vanskelig å få grep på hva det er eller hva det kan være.

Andre forslag nettutstillingers karaktertrekk var blant annet:

• Nettutstillingen er avgrenset.
• Det er brukerens bevegelsesrom som er definerende.
• Man må ha mulighet til å bevege seg rundt slik man selv ønsker.
• Det må være et faglig utgangspunkt.
• Hensikt og avsender må være klar.
• Det må være en klar mening bak.

Spørsmål som dukket opp:

• Er det form eller innhold som skal definere nettutstillingen?
• Må det være en fagperson som står bak?
• Hva med brukermedvirkning?

Og som noen så godt sa det: ”Vi har jo en slags forestilling om hva det kan være siden vi reagerer med en gang på det vi mener ikke er en nettutstilling.”

Kanskje må vi bare begynne å lage nettutstillinger?

Den økonomiske utfordringen

Et problem, som det er viktig å erkjenne, er den økonomiske utfordringen det er for et museum å lage en nettutstilling. Mange har nok en ganske tydelig forestilling av hvordan en god nettutstilling burde være, men slike multimediale prosjekter vil kreve store ressurser. Utfordringen er da å finne løsninger som museene har økonomisk og kompetansemessig muligheter til å gjennomføre.

Kanskje bør man lete etter inspirasjon i helt andre miljøer og blant helt andre uttrykk enn det som vanligvis knyttes til museer. Kanskje kreves det også en helt annen nytenkning hos museene for hvordan nettet kan brukes. Hvordan kan man for eksempel bruke allerede eksisterende plattformer? Hvor mye kan man få til med en enkel html-nettside og hyperlinker? Kanskje burde man hente inspirasjon fra interaktiv litteratur? Kanskje man må leke litt?

Jeg tar gjerne utfordringen med å prøve å lage en nettutstilling med bruk av for eksempel en bloggplattform, med utgangspunkt i de karaktertrekkene som er listet opp i begynnelsen av innlegget.

Hvorfor skal museer lage nettutstillinger?

Selv om vi ikke snakket så mye om hvorfor museer skal lage nettutstillinger, ble det ytret noen interessante tanker om hvorfor museene skal bruke tid på å lage noe de nesten ikke en gang vet hva er.

Muligheten for å styrke museets faglige formidling, er jo hovedgrunnen til at man ønsker å lage nettutstillinger. I tillegg kan nettutstillinger ha en viss markedsføringseffekt, og trekke flere mennesker til selve museet. For museer med en nasjonal profil og et nasjonalt ansvar, så gjør nettet helt klart at de i større grad kan oppfylle kravet om å være et museum for hele Norge.

Men nettutstillinger er ikke et begrep for all aktiviteten museer har på nettet, det var vi alle enige om. Nettutstillinger er noe annet enn nettsider med informasjon om åpningstider og noe annet enn blogg-, facebook- og twitter-aktivitet. Vi diskuterte derfor om det er det bedre å bruke begrepet nettformidling. Nettformidling er mer åpent og gir også rom for formidling via sosiale medier. Det er ikke bundet opp til våre forestillinger om hva en utstilling er.

Et argument som kom opp i diskusjonen for et fokus på nettutstillinger, er interessant å diskutere videre. Nettutstillinger er som sagt en av flere muligheter museer har for kommunikasjon og formidling på nettet, men nettutstillinger er noe som er særegent for museer. At nettutstillinger er noe man kun kan finne hos museer kan kanskje være en grunn til å styrke dette mediet/denne sjangeren?

Et annet spørsmål som ble stilt er om nettutstillinger kan styrke museumsinstitusjonen på nettet. Kan nettutstillinger bidra til å bevare en egenidentitet som kanskje blir svekket av museets deltakelse på alle mulige sosiale nettverksplattformer?

Et viktig spørsmål er derfor om man ønsker, eller trenger, en deskriptiv eller normativ definisjon av nettutstilling (Se Del 1). Skal definisjonen si noe om hva en nettutstilling er, eller skal den si noe om hva en nettutstilling burde være? En definisjon er et verktøy, men hva slags verktøy er det behov for i denne sammenhengen?

Jeg tror at for å kunne definere nettutstilling er man nødt til å vite hvorfor man ønsker å lage noe som kalles akkurat nettutstilling, og deretter finne ut hva en definisjon kan bidra med i dette arbeidet.