Kategori: Teori

  • Petter Dass museet

    <!– /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Times New Roman"; panose-1:0 2 2 6 3 5 4 5 2 3; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:50331648 0 0 0 1 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK;} table.MsoNormalTable {mso-style-parent:""; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:72.0pt 90.0pt 72.0pt 90.0pt; mso-header-margin:36.0pt; mso-footer-margin:36.0pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} I sommer besøkte jeg Petter Dass museet på Alstadhaug i Nordland. Alstadhaug er Nordlands tusenårssted, og etter å ha jobbet med tusenårsstedet i Oppland var det morsomt å se et av de andre.
    På Alstadhaug kan man besøke prestegården, Alstadhaug domkirke og det nye Petter Dass museet som er tegnet av Snøhetta. Bygget er skåret inn i fjellet for å forstyrre de gamle bygningene minst mulig. Inne bygningen kan man i første etasje besøke en hyggelig kafé med utsikt mot fjorden og et auditorium hvor man kan se en film om Petter Dass og Alstadhaug. I andre etasje er det en utstilling om Petter Dass. Utstillingen er utviklet av Kvorning design og kommunikasjon, som jeg tidligere har skrevet om her
    Utstillingen består hovedsaklig av vegger som tar for seg ulike temaer knyttet til Petter Dass liv og virke. I tillegg er det noen montre med gjenstander og en avdeling hvor man kan lytte til noen av Petter Dass’ salmer.
    Utstillingen fikk meg til å tenke på disse utfordringene knyttet til utstillingsdesign:
    Måten publikum møter utstillingen på
    Utstillingen kan virke litt uoversiktlig ved første øyekast. Ettersom man kommer inn midt i rommet,  og man kan velge om man ville gå til høyre og venstre, kan man bli usikker på hvor man skal starte. Jeg har lagt merke til at dersom jeg blir usikker på hvor jeg skal begynne å lese, leser jeg mye mer overflatisk. I stedet for å ta til meg informasjonen leter jeg etter noe å orientere meg utifra. 
    Jeg savnet også, en introduksjon til utstillingen. Dette er noe jeg tidligere har skrevet om i forbindelse med et besøk på Frammuseet.
    Bruk av historiske medietekster
    Utstillingen er illustrert med et stort utvalg gamle malerier, håndskrevne dokumenter, tegninger og lignende fra 1600-tallet, og endel film-klipp av naturen på Helgelandskysten som jeg regner med er produsert til utstillingen. En av de jeg besøkte museet sammen med kommenterte etterpå at det hadde vært fint å få vite litt mer om bildene (medietekstene) som ble brukt i utstillingen. Og det er jeg enig i. Noe av det jeg kunne tenke meg å få informasjon om er: Er disse bildene spesifikt knyttet til Petter Dass, Alstadhaug eller Norge? Har de en betydning utover at de gir assosiasjoner til 1600-tallet? Hvem har laget dem, og hvorfor? 
    Jeg har skrevet mer om bruk av historiske medietekster i dette innlegget som handler om historisk troverdighet på museer.
    Formidling av litteratur og musikk på museer
    Lyttestasjonen i enden av rommet var helt klart min favoritt. Musikk på øret, mulighet til å velge sanger, et sted å sette seg ned og god utsikt er et godt utgangspunkt for å bli kjent med Petter Dass salmer.
  • Nettutstilling – Del 5: Hva skal nettutstillinger brukes til?

    Det er et krav om at statsstøttede museer skal produsere et visst antall nettutstillinger i året. Men hva er egentlig en nettutstilling? For noen dager siden møttes en håndfull nettkommunikatører ved forskjellige museer for å diskutere temaet. Jeg var så heldig å få være med, og i fem blogginnlegg oppsummerer jeg tankene som ble luftet og mine refleksjoner om temaet. (Del 1: Definisjon, Del 2: Hvorfor lage nettutstillinger?, Del 3: Nettutstillingen som medium, Del 4: Hvordan ser en nettutstilling ut?)

    Medietekster som tilhører samme sjanger brukes til det samme formålet, og har derfor noen likheter. Men hva skal nettutstillinger brukes til? Det var dårlig med svar i diskusjonen, og ingen hadde egentlig noen erfaringer med vellykkede nettutstillingsbesøk. Derfor var det desto flere spørsmål:

    Er nettutstillingen en aktivitet?

    Skal man se/ta/spille/oppleve en nettutstilling med samme innstilling som når man setter seg for å se en film, eller spille et spill?

    Når forestiller man seg at folk skal bruke nettutstillingene?

    Søndag formiddag? Fredag kveld? Mens man venter på bussen? Mens man tar toget? Er det mobilen som blir nettutstillingens tekniske medium?

    Hvor lenge ønsker man at folk er inne på nettutstillinger?

    De digitale fortellingene på Digitalt fortalt er korte, kun 3 minutter. Samtidig vet man at folk kan bruke timer på dataspill og nett-tv. Hvor skal man plassere nettutstillinga? Er det noe man tilfeldigvis havner innom, eller noe man oppsøker og setter av tid til å bruke?

    Hvem er målgruppen?

    Er det skoleelever? Barnefamilier? De som ellers ikke går på museet? Ungdommer? Unge voksne? Eldre? Den vitebegjærlige, eller den som søker opplevelser?

    Hvorfor oppsøker man en nettutstilling?

    For å finne svaret på et spørsmål? For å få en estetisk opplevelse? For å se på bilder av gjenstander fra museets magasiner? For å høre en fortelling? For å gjøre oppgaver? For å delta med egen kunnskap? For å komme i kontakt med museet?

    Jeg tror dette er forventninger som må avklares både hos produsenter og brukere av nettutstillinger. Så lenge man ikke har noen klar forståelse av når og hvordan nettutstillinger skal oppleves, så er det vanskelig å få grep på hva det er eller hva det kan være.

  • Nettutstilling – Del 4: Hvordan ser en nettutstilling ut? Økonomi og muligheter.

    Det er et krav om at statsstøttede museer skal produsere et visst antall nettutstillinger i året. Men hva er egentlig en nettutstilling? For noen dager siden møttes en håndfull nettkommunikatører ved forskjellige museer for å diskutere temaet. Jeg var så heldig å få være med, og i fem blogginnlegg oppsummerer jeg tankene som ble luftet og mine refleksjoner om temaet. (Del 1: Definisjon, Del 2: Hvorfor lage nettutstillinger?, Del 3: Nettutstillingen som medium.)

    I diskusjonen om nettutstillinger var vi langt fra å klare å sette ord på hvordan en nettutstilling ser ut eller oppleves. Men en ting var alle var enige i, og det var at nettutstillinger må ha en spesiell atmosfære som skiller seg fra museets nettsider. Nettutstillinger må være noe annet.

    Andre forslag nettutstillingers karaktertrekk var blant annet:

    • Nettutstillingen er avgrenset.
    • Det er brukerens bevegelsesrom som er definerende.
    • Man må ha mulighet til å bevege seg rundt slik man selv ønsker.
    • Det må være et faglig utgangspunkt.
    • Hensikt og avsender må være klar.
    • Det må være en klar mening bak.

    Spørsmål som dukket opp:

    • Er det form eller innhold som skal definere nettutstillingen?
    • Må det være en fagperson som står bak?
    • Hva med brukermedvirkning?

    Og som noen så godt sa det: ”Vi har jo en slags forestilling om hva det kan være siden vi reagerer med en gang på det vi mener ikke er en nettutstilling.”

    Kanskje må vi bare begynne å lage nettutstillinger?

    Den økonomiske utfordringen

    Et problem, som det er viktig å erkjenne, er den økonomiske utfordringen det er for et museum å lage en nettutstilling. Mange har nok en ganske tydelig forestilling av hvordan en god nettutstilling burde være, men slike multimediale prosjekter vil kreve store ressurser. Utfordringen er da å finne løsninger som museene har økonomisk og kompetansemessig muligheter til å gjennomføre.

    Kanskje bør man lete etter inspirasjon i helt andre miljøer og blant helt andre uttrykk enn det som vanligvis knyttes til museer. Kanskje kreves det også en helt annen nytenkning hos museene for hvordan nettet kan brukes. Hvordan kan man for eksempel bruke allerede eksisterende plattformer? Hvor mye kan man få til med en enkel html-nettside og hyperlinker? Kanskje burde man hente inspirasjon fra interaktiv litteratur? Kanskje man må leke litt?

    Jeg tar gjerne utfordringen med å prøve å lage en nettutstilling med bruk av for eksempel en bloggplattform, med utgangspunkt i de karaktertrekkene som er listet opp i begynnelsen av innlegget.

  • Nettutstilling – Del 3: Nettutstilling som medium

    Det er et krav om at statsstøttede museer skal produsere et visst antall nettutstillinger i året. Men hva er egentlig en nettutstilling? For noen dager siden møttes en håndfull nettkommunikatører ved forskjellige museer for å diskutere temaet. Jeg var så heldig å få være med, og i fem blogginnlegg oppsummerer jeg tankene som ble luftet og mine refleksjoner om temaet. (Del 1: Definisjon, Del 2: Hvorfor lage nettutstillinger?.)

    Overgangen til dataskjermen
    På nettet er det mange eksempler på etterligninger av andre eldre medier – for eksempel nettaviser, nett-radio, nett-tv, nettmagasiner og e-bøker. For noen medier er overgangen til nett smertefri, og mediet trenger ikke store endringer for å tilpasse seg dataskjermen og distribusjonen over nett. Utstillingen, derimot, er et av de mediene som har større problemer med overgangen til dataskjermen. Det mister rett og slett en veldig viktig del av sitt opprinnelige særpreg, nemlig tredimensjonaliteten. Uten tredimensjonaliteten er ikke utstillingen så mye annet enn tekst og bilder. Det vil si, det ligner en bok, et magasin, o.l.

    Andre kjennetegn ved utstillingen som medium er multimedialitet, et spesifikt sammfunnsoppdrag, en forankring i faglig forskning, publikums frihet til å selv velge hva man vil se og når man vil se det (i motsetning til film). Disse kjennetegnene overlever overgangen til nett, men hvis man fjerner tredimensjonaliteten, så passer denne karakteristikken også til et tema-magasin, et tidskrift og en foto-reportasje. Om man tar innholdet i en utstilling og gjør det todimensjonalt hvordan skiller det seg fra disse sjangrene?

    Kanskje kan man finne svaret ved å se på avsenderen og samfunnsoppdraget. Utstillingers avsendere er tradisjonelt anonyme og flertallige (menneskene), og samtidig svært synlig og enhetlig (institusjonen). I tillegg er innholdet forankret i forskning. Museumsutstillinger har også et samfunnsoppdrag som er svært annerledes enn aviser og magasiner. Kanskje er det her man finner de definerende faktorene for nettutstillinger?

    Museets eget medium
    Utstillingen er museenes medium, slik teaterforestillingen er teatrenes, og avisen er avishusenes. Når man skal vurdere bruken av begrepet nettutstilling så må man spørre seg om man skal ta mest hensyn til utstillingens tradisjonelle egenskaper som medium, eller om man skal ta utgangspunkt i utstillingen som museets særegne medium. Lager man nettutstillinger fordi man ønsker å legge utstillinger på nettet, eller fordi man flytter museets aktivitet fra bygningen til dataskjermen? Utstillingen er museenes medium, men ikke museets eneste medium. Museer kommuniserer også gjennom bøker, artikler, kataloger, blogger, nettsider, sms, sosialenettverk og så videre.

    Hvis man finner ut at man ønsker å lage et todimensjonalt motsvar til den tredimensjonale utstillingen, og hvis rommet er det som til syvende og sist er den definerende faktoren for den fysiske utstillingen, hva er den definerende faktoren for nettutstillingen? Hva er nettutstillingens ”romlighet”? Holder det å bytte ut fysiske gjenstander med fotografier av gjenstander, og publikums kroppslige bevegelse i rommet med navigasjon gjennom ulike nettsider?
  • Nettutstilling – Del 2: Hvorfor lage nettutstillinger?

    Det er et krav om at statsstøttede museer skal produsere et visst antall nettutstillinger i året. Men hva er egentlig en nettutstilling? For noen dager siden møttes en håndfull nettkommunikatører ved forskjellige museer for å diskutere temaet. Jeg var så heldig å få være med, og i fem blogginnlegg oppsummerer jeg tankene som ble luftet og mine refleksjoner om temaet.

    Hvorfor skal museer lage nettutstillinger?

    Selv om vi ikke snakket så mye om hvorfor museer skal lage nettutstillinger, ble det ytret noen interessante tanker om hvorfor museene skal bruke tid på å lage noe de nesten ikke en gang vet hva er.

    Muligheten for å styrke museets faglige formidling, er jo hovedgrunnen til at man ønsker å lage nettutstillinger. I tillegg kan nettutstillinger ha en viss markedsføringseffekt, og trekke flere mennesker til selve museet. For museer med en nasjonal profil og et nasjonalt ansvar, så gjør nettet helt klart at de i større grad kan oppfylle kravet om å være et museum for hele Norge.

    Men nettutstillinger er ikke et begrep for all aktiviteten museer har på nettet, det var vi alle enige om. Nettutstillinger er noe annet enn nettsider med informasjon om åpningstider og noe annet enn blogg-, facebook- og twitter-aktivitet. Vi diskuterte derfor om det er det bedre å bruke begrepet nettformidling. Nettformidling er mer åpent og gir også rom for formidling via sosiale medier. Det er ikke bundet opp til våre forestillinger om hva en utstilling er.

    Et argument som kom opp i diskusjonen for et fokus på nettutstillinger, er interessant å diskutere videre. Nettutstillinger er som sagt en av flere muligheter museer har for kommunikasjon og formidling på nettet, men nettutstillinger er noe som er særegent for museer. At nettutstillinger er noe man kun kan finne hos museer kan kanskje være en grunn til å styrke dette mediet/denne sjangeren?

    Et annet spørsmål som ble stilt er om nettutstillinger kan styrke museumsinstitusjonen på nettet. Kan nettutstillinger bidra til å bevare en egenidentitet som kanskje blir svekket av museets deltakelse på alle mulige sosiale nettverksplattformer?

    Et viktig spørsmål er derfor om man ønsker, eller trenger, en deskriptiv eller normativ definisjon av nettutstilling (Se Del 1). Skal definisjonen si noe om hva en nettutstilling er, eller skal den si noe om hva en nettutstilling burde være? En definisjon er et verktøy, men hva slags verktøy er det behov for i denne sammenhengen?

    Jeg tror at for å kunne definere nettutstilling er man nødt til å vite hvorfor man ønsker å lage noe som kalles akkurat nettutstilling, og deretter finne ut hva en definisjon kan bidra med i dette arbeidet.