Å bli ønsket velkommen av en utstilling

Museumsbesøk, Teori

En utstilling har ikke nødvendigvis en fast rekkefølge, men som regel er det kun én inngang til utstillingen, og publikum har alltid ett første møte med utstillingen. Dette første møtet har mye å si for hvordan man oppfatter en utstilling. Og jeg tror man kan vinne mye på å bruke litt tid på å utforme en god start for publikum.

Jeg kan ikke si jeg ble så fristet til å gå inn i utstillingen «Finstemte kvinnfolk» på Norsk folkemuseum da jeg så denne inngangen.  Hadde jeg ikke vært spesielt interessert i å se utstillingen, som er laget i forbindelse med stemmerettsjubileet, hadde jeg kanskje snudd da jeg måtte lete meg fram til enden av en tom gang for å finne utstillingen.




Inngangen på utstillingen «Hodejeger» på naturhistorisk museum på Tøyen var mer innbydende.



Det var også inngangen til «Horsepower» på kulturhistorisk museum, selv om jeg ikke klarer å venne meg til at de har securitas vakter i stedet for museumsvakter.



Min foreløpige favoritt er inngangen til utstillingsrommene på Popsenteret i Oslo. De har laget en intro til utstillingen som man bli stående ved, uten at den er overfylt med informasjon. Den er bare enkel og elegant.


Man blir, bokstavlig talt, ønsket velkommen av senterets hovedpersoner. Skjermene viser ansiktene til mer eller mindre kjente norske popartister som skifter på å si «velkommen til Popsenteret».I tillegg til portalen av skjermer består inngangspartiet også av en gang hvor popmusikkens kjerneelementer, melodi, sangtekst og artist spiller sammen med utstillingsmediets tredimensjonale form på en enkel, men virkningsfull måte.




Jeg har tidligere skrevet om hvordan utstillinger tar i mot publikum i et innlegg om Petter Dass museet og i et om Frammuseet.

Studiemåned

Jobb og prosjekter

Det beste med å være sin egen sjef er å kunne innvilge seg selv en studiemåned!

Den neste måneden skal jeg på konferanser, besøke museer, kjøre tog, lese og skrive.

Jeg starter allerede i morgen med dag to av konferansen Dedicated to architecture på Dansk Arkitektur Center. Deretter blir det museumsbesøk i Oslo, Trondheim og Paris.

I Oslo har jeg nok av planer:  Finstemte kvinnfolk, Horsepower, Hodejeger og kanskje EnergiTvoli!
Mens i Trondheim og Paris er det mer åpent.  I Trondheim vurderer jeg å se Fra sans og samling, eller kanskje dra en tur til Sverresborg. I Paris skal jeg helt sikker på Muséum national d’histoire naturelle, men jeg tar gjerne i mot tips om andre gode kultur- og naturhistoriske museer! Noen kunstmuseer skal jeg nok også få med meg, men de er ikke så vanskelige å finne.

Senere i mai skal jeg på den danske kulturstyrelsens seminar om «sociale læringsrum og vidensproduserende processer» før jeg drar på «Musernas vårmøte» i Stockholm som har temaet Museet som motor. Jeg har blitt invitert av Utställningsestetisk Forum til å komme å snakke på deres seminar på vårmøtets dag 2.

I tillegg må jeg forberede det første arbeidsseminaret om utstillingskritikk, lese, skrive, tenke og organisere litt. Det blir så spennende! Det har allerede kommet veldig gode søknader fra folk som vil være med, og den første oppleggsholderen er på plass. Med så erfarne og reflekterte deltakere ligger vi godt an til å få noen veldig gode diskusjoner.

Det er fremdeles mulig å søke om å få være med på arbeidsseminarene, fristen er 1. mai. Les mer her.

Lydfortellinger om Oslo på Digitalt fortalt

Jobb og prosjekter, Lutter øre

digitalt fortalt kan du nå lytte til 15 korte lydproduksjoner om Oslos historie. Det er resultatet av arbeidet Mari og jeg har gjort for Kultur- og naturreise i vinter. Alle våre produksjoner er merket med Lutter øre.

I dette prosjektet har vi arbeidet videre med stedsspesifikke intervjuer,  et grep vi også brukte en del i Tusenårsstien i lyd.

Ettersom fortellingene skulle være så korte, helst ikke lenger enn ett minutt, fikk vi en noen nye utfordringer å bryne oss på, blant annet disse to:

1) Hvor mye skal man regissere et intervjuobjekt for å få godt materiale til et ett-minutts lydklipp, uten å miste det naturlige og levende språket som folk bruker når de snakker uten manus?

– Vi fant etterhvert ut at det fungerte godt å først ha en samtale med intervjuobjektet hvor vi sammen fant frem til to til fire fortellinger /steder som vi ønsket å konsentrere oss om. Deretter oppsøkte vi stedene og intervjuobjektet kunne fortelle sin historie/ fortelle om dette stedet.

2) For å bygge opp under konseptet stedsspesifikk radio ønsker vi i utgangspunktet å referere konkret til stedet i lydklippet (henvisninger, beskrivelser, guiding), men når produksjonen kun skal være ett minutt, så vil dette ta dyrebar tid fra selve fortellingen, så her måtte det gjøres en prioritering.

– I alle tilfeller hvor vi hadde muligheten til stedsspesifikke referanser valgte vi å kutte dem ut til fordel for fortellingen. Det som gjorde at vi følte vi kunne gjøre dette uten å ødelegge konseptet var at på digitaltfortalt.no oppleves lydklippet i sammenheng med visuelt materiale som kart, bilder, tekst og linker til relevant tilleggsopplysninger og kilder. Tilsammen forankrer dette fortellingen til stedet, om enn på en annen måte enn referanser i selve lydklippet vil gjøre.

Det har vært veldig spennende å få gjøre dette prosjektet, ikke minst fordi vi har fått mulighet til å snakke med så mange mennesker med mye kunnskap. Tusen takk til Marianne Skjulhaug, Odd Iglebæk, Ole Løken, Tom Sørbø og Eirik Bakkum fra Grünerløkka historielag, Geir Høyem, Sidsel Levin og Kultur- og naturreise!

Anbefaling – Jødisk Museum i Oslo

Museumsbesøk

Jeg har lenge tenkt jeg skulle besøke Jødisk Museum i Oslo, og i forrige uke fikk jeg endelig gjort det. Jødisk Museum ligger i en tidligere synagoge i Calmeyersgate, og kun et lite skilt forteller deg at det er et museum inn porten. Museet har nylig åpnet en ny utstilling som har fått tittelen  «HUSK OSS TIL LIVET – jødiske skjebner 1940-1945», og det er en utstilling man godt kan bruke en søndag formiddag på å se.

Utstillingen har fin design, god oppbygging og fin bruk av materialer, bilder, film og lyd. Det er en utstilling med mye innhold, men innholdet er fint utposjonert så man ikke blir overveldet. I stedet blir man nysgjerrig på alle de ulike elementene. Det er bøker å bla i, filmer man kan se, intervjuer å lytte til og luker man kan åpne.

Utstillingen er designet av Frøystad+Klock og Bolt Designstudio, og utarbeidet av Torill Torp-Holte (prosjektleder), Bjarte Bruland, Mats Tangestuen, Sidsel Levin og Vidar Alne Paulsen.

Apejenta Ida

Museumsbesøk
Fram til 1. mars 2012 vises utstillingen ”Apejenta Ida” på Zoologisk museum i Oslo.Utstillingen bygger på det eldste hele primatfossilet i verden som ble kjøpt av Naturhistorisk museum i 2007. Fossilet har fått navn etter Jørn Hurums datter og er et fossil av en ape som ikke rakk å bli voksen. Hun hadde ennå ikke mistet alle melketennene da hun døde.
Utstillingen er sterkt rettet mot barn. Den er bygget oppomkring at barn kan identifisere seg med Ida. Den trekker fram gjenkjennelige temaer som felling av melketenner, et brukket håndledd, og farer som truer.

«Det skumleste dyret som levde på land på Idas tid var ikke løve eller elefant, men en fugl som var så stor at den ikke kunne fly.» Naturhistorisk Museum

En spennende jungelstemning er skapt ved hjelp av flotte illustrasjoner av Idas liv i jungelen. Det er noen skjermer i utstillingen, men de kan man ikke interagere med. Det er derfor de mange korte og enkle tekstene og de store flotte illustrasjonene som bærer utstillingen. Tekstene er enkle og fengende og man lærer faktisk noe om tiden Ida levde i. Illustrasjonene er brukt tredimensjonalt og er med på å skape et spennende rom og en egen verden.
Utstillinger rettet mot barn fungerer ofte godt, er min erfaring. De er morsomme, de er lette å orientere seg i og det er enkelt å få med seg den kunnskapen som formidles. Det er ofte lagt stor vekt på pedagogiske virkemidler, og derfor er det lett å følge med, også for voksne.