Kritikk av museumsutstillinger (KAM)

Hvordan skal museumsutstillinger anmeldes? Hvem skal anmelde dem? Hvor skal anmeldelse publiseres? Og hvem er interessert i å lese anmeldelser av utstillinger?

Forrige onsdag hadde vi oppstartsmøte i prosjektet Kritikk av museumsutstillinger, i kortversjon – KAM. Helt konkret går prosjektet ut på at Museumsnytt får publisert flere utstillingsanmeldelser enn ellers. Normalt er det en anmeldelse per nummer, det vil si fire i året. I år blir det minst 14. Det er 7 anmeldere med i prosjektet og vi skal skrive to anmeldelser hver som vil bli publisert på nettsidene til Museumsnytt.

I tillegg til å øke antallet anmeldelser så skal vi også prøve å utforske nye formater for anmeldelsene. Akkurat hvordan disse eksperimentene blir vet vi ikke ennå, men på møtet diskuterte vi både lyd, film, twitter-anmeldelser, live-sendinger og ulike former for samarbeid mellom flere anmeldere.

I løpet av prosjektperioden kommer gruppa til å kommentere hverandres anmeldelser og dele inspirasjon, erfaringer og problemstillinger, hvorav de mest interessante blir samlet opp i en rapport.

 

Vil du lese mer om Tingenes metode?

Tingenes metode. Museene som tingsteder ble tittelen på katalogen om prosjektet Tingenes metode. Den inneholder en introduksjon til det teoretiske utgangspunktet for prosjektet, presentasjoner av alle delprosjektene, refleksjoner over alle delprosjektene og innimellom noen praktiske tips til hvordan man gjennomfører denne typen prosjekter.

Tingenes metode. Museene som tingsteder kan lastes ned eller bestilles, gratis, på prosjektets nettside.

Screen Shot 2018-02-21 at 14.57.45.png

 

En ferdig og en uferdig publikasjon

Høstregnet har inntatt København og ettersom klokka har bikka fem har roen inntatt kontoret, selv om trafikken utenfor på Borups allé øker i takt med at folk har lyst til å komme seg hjem. Foran meg ligger en bunke ark som skal bli til rapporten for prosjektet Tingenes metode. Jeg vil ikke engang kalle det et manusutkast. Det er nok mer riktig å kalle det en modell. På noen sider står det bare en tittel, resten av arket er hvitt. Andre steder har jeg skrevet ut løsrevne tanker og ideer. Og tre av seks evalueringer av delprosjekter er på plass, men ikke redigert. Men det hjelper å ha noe konkret foran seg når man skal klare å forestille seg hvordan det hele skal se ut til slutt.

Ved siden av manusmodellen ligger en publikasjon som i sommer tok steget, ikke bare fra modell til manusutkast, men til helt fiks ferdig trykt bok. Antologien om kultur- og naturhistoriske utstillinger er nå å finne på biblioteker,  i nettbokhandler og på skrivebordet mitt. Etter at Pia fikk ideen til prosjektet har det gått to år med hardt og morsomt arbeid. At boka nå er ferdig er i høy grad takket være Museumsforlagets interesse i å utgi den og de fantastiske, tålmodige og flinke artikkelforfatterne. Takk!

I løpet av de neste to månedene skal jeg gjøre mitt beste for at rapportmodellen blir like virkelig som antologien. Og deadlinen er klar – 5. desember blir det lansering.

 

Tingenes metode

Framover, omtrent annenhver uke, vil jeg være å finne her i LAB på Teknisk museum.

IMG_1063 IMG_1085

Fra begynnelsen av april har jeg vært tilknyttet forskningsprosjektet Tingenes metode, et prosjekt i regi av Teknisk museum, i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Oslo museum.

Tingenes metode har som formål å uvikle nye metoder for forskning på museene. Argumentet som ligger til grunn for prosjektet er at man på museer ikke kan forske på samme måte som på universiteter og lignende forskningsinstitusjoner, fordi museene også har to andre F’er – nemlig forvaltning og formidling. Forskningen på museene bør være tettere sammenvevd med forvaltningen og formidlingen enn den er i dag, både for å gjøre det mer realistisk at man får tid til å forske hvis man jobber på et museum og for at forskningen på museene skal bidra med annen type kunnskap enn det andre forskningsinstitusjoner kan.

Tingenes metode har derfor som mål å utvikle metoder for forskning hvor tingene står i sentrum og hvor forskningen foregår samtidig og er sammenvevd med utstillingsproduksjon. En metode der forskning, ustillingsproduksjon og samlingsforvaltning er tre sider av samme sak, og ikke representerer tre forskjellige praksiser som sjelden overlapper. Prosjektet bygger på teorier om ting som relasjonelle objekter som samler mennesker og har politiske betydning. I Tingenes metode skal vi undersøke om det er mulig å utvikle en metode for forskning på museene der man gjennom tingene og tingenes nettverk – de menneskene, institusjonene og argumentene som tingene leder til – kan få tilgang til ny kunnskap og åpne opp for nye problemstillinger.

I tillegg til det teoretiske utgangspunktet har prosjektet en praktisk side som går ut på å undersøke hvordan denne tankegangen kan fungere i en hektisk museumshverdag. Og det er her min rolle i prosjektet kommer inn. Jeg skal fungere som prosjektkoordinator for de fem delprosjektene, og i det ligger det at jeg skal sørge for at prosjektene blir dokumentert, at de har fremdrift og at de følger opp på problemstillingen. I tillegg skal jeg studere prosjektene utenfra – hvordan fungerer det egentlig når en tverrfaglig museumsgruppe skal jobbe praktisk med utgangspunkt i tingene?

Det som gjør prosjektet ekstra spennende for min del er at scenografi spiller en stor rolle i delprosjektene på Teknisk museum. For hva slags rolle spiller scenografien i museumsutstillinger? Hva gjør scenografien med tingene og med forskningen? Hva tilfører det? Dette ligger tett opp til de spørsmålene jeg har arbeidet med som handler om hvordan man både kan ta tingene på alvor, samtidig som man lager effektfulle, estetiske utstillingsverker.

IMG_1070

Tingenes metode er et prosjekt som gjerne vil knytte kontakter med andre, så om du har noen spørsmål eller jobber med noe lignende, er det bare å ta kontakt. Det kommer også en nettside om prosjektet om ikke så lenge.

Oslouke i november

Jeg har vært en uke i Oslo for litt intensivt arbeid sammen med Mari. I tillegg til møter om pågående prosjekter og mange hyggelige arbeidsøkter i samme rom – det går jo ellers i skype for det meste – fikk vi lov til å snakke om arbeidet vårt på to arrangementer.

Fredag den 13. november holdt vi et opplegg på Kultur- og naturreises erfaringskonferanse. Kultur- og naturreise er et stort ”tverretatlig innovasjonsprosjekt” som har hatt som mål tilgjengeliggjøre offentlige data om kultur og natur og bidra til at dette kan formidles på mobile plattformer. Prosjektet ble startet i 2012 og er nå avsluttet. Prosjektet har jobbet med tre piloter – Akerselva, Dovre og Bø og Sauherad. Lutter øre har bidratt til prosjektet ved å lage korte lydfortellinger til Akerselvapiloten og Bø og Sauherad-piloten, og det var erfaringene fra dette vi fortalte om på konferansen. Lydfortellingene til Akerselvapiloten er de samme som vi har brukt til å lage Trikkepodkasten vår som du kan lytte til fra www.kollektivradio.no.

Vi har fulgt KNreise gjennom hele prosjektperioden, noe som har vært veldig viktig og spennende for oss i oppstarten av Lutter øre. Det har blitt arrangert en rekke seminarer i forbindelse med prosjektet, og vi har hatt mulighet til å delta på en del av dem. Det har gitt oss mye faglig, mange gode kontakter og et inntrykk av hva som skjer på området mobil formidling i Norge akkurat nå.

Det andre arrangementet vi deltok på var et internt seminar på Kulturhistorisk museum hvor vi hodlt et foredrag om lyd i utstillinger. Her fortalte vi om hvordan vi tenker når vi jobber med lyd som element i en utstilling og viste en del eksempler fra prosjekter vi har gjort. I tillegg hadde vi en god samtale om temaet etterpå med tilhørerne. Det er alltid gøy å få dykke litt ned i det faglige og teoretiske og vi jobber nå med å skrive en artikkel om lydformidling basert på blant annet dette foredraget.