Å skrive kritikk

I februar var Daniel Mendelsohn gjest i NRK-programmet «Brenner og bøkene».

I samtalen med Brenner sier han to ting om det å skrive kritikk som ikke bare gjelder for litteraturkritikk, men for kritikk generelt.

«The way you should write is exactly the way that you talk.»

Det ene var at han sa at man skal se på kritikk som en samtale. Man skal skrive på samme måte som man diskuterer en film eller en bok med gode venner. Man skal komme med all sin ekspertise og tidligere erfaringer, men man skal unngå å være professoren som forteller hva som er den riktige forståelsen av verket.

«I only write about things that I want to understand»

I tillegg fremhever han at han skriver for selv å forstå. De mest interessante kritikkene han skriver er de hvor han egentlig ikke vet hva han synes, men hvor det å skrive om teksten hjelper han i å forstå hvorfor han reagerer på den på den måten han gjør.

www.utstillingskritikk.no

Høstens tema: Virkemidler i utstillinger

Litteraturen har jeg-person, beskrivelser, metaforer, sammenligning, personifisering, allvitende forteller, hopp i tid, tilbakeblikk, spenningskurve, forskjellige synsvinkler, osv. Filmen har i tillegg ulike billedutsnitt, klipp mellom forskjellige bilder, voice over, musikk, osv.  Diktet har bokstavrim, setningsbrudd, rim, osv.

Men hva er utstillingsmediets virkemidler?

Utstillinger har selvfølgelig gjenstander, utstillingstekster, bilder, film, lyd, det fysiske rommet og så videre. Men det er ikke virkemidler eller fortellende elementer i seg selv. Det er ulike medier. Bokens sider og bokstaver er ikke i seg selv med på å trekke deg inn i historien.

Denne høsten arbeider jeg med å forstå og bruke virkemidler i utstillinger. For å kunne lage bedre og mer spennende utstillinger og formidlingsprosjekter og for å kunne forstå utstillingene jeg ser bedre. En tekst med gode virkemidler tyder på en avsender som virkelig ønsker å fortelle oss noe, og som har gjort seg umake for å få oss til å forstå det.

Utstillingens sammensetning av ulike medietekster, gjenstander og interiør, kan brukes på samme måte som man klipper mellom forskjellige bilder i film. Meningen ligger ikke bare i enkeltelementene, men også i møtet mellom dem. En utstilling kan også ha forskjellig fortellertid (presens, preteritum, eller framtid), forskjellig synsvinkel (forskere, museet, personlige historier), fortellerstilen kan variere, det kan være brudd, sammenligninger, og metaforer, pauser og dypdykk.

God bruk av medietilpassede virkemidler kan gi publikum bedre opplevelser og gjøre at man lærer mer eller bedre. I hvor stor grad man skal forvente at publikum lærer noe av en utstilling er omdiskutert. Mange mener man heller bør satse på å inspirere og gi følelsesmessige opplevelser. Men her en dag begynte jeg å tenker over at jeg aldri har hørt noen klage over at de lærte for mye av en utstilling. Det folk klager over er informasjon som blir formidlet uten omtanke. Å fokusere på å inspirere eller gi opplevelser er kanskje bare en annen måte å si at man formidler informasjon med omtanke og bruk av gode, medietilpassede virkemidler. Spørsmålet er hva slags virkemidler er mest effektive å bruke i utstillingsmediet?

Hvilke virkemidler som er gode å bruke henger sammen med mediets kvaliteter og publikumssituasjonen og –opplevelsen. Det henger også sammen med hva slags historie man vil fortelle og hvordan man vil fortelle den. Utstillingsmediet er et komplekst medium hvor det er vanskelig å styre publikumsopplevelsen fordi det er så mange ukjente faktorer i spill. Som Polly McKenna-Cress og Janet A. Kamien skriver:

The fact is exhibition is a very limited medium or form of direct communication. Although it can tap a huge variety of communication methods, users are still moving through space on potentially tired feet, having to work to ”get” what the exhibition is about by reading, thoughtful looking, and other forms of engagement. There are no particular payoffs for all this effort – no diploma, no raise, no improved G.P.A. – only personal satisfaction. And there are no punishment for simply cruising through.*

Et av spørsmålene jeg skal jobbe med og studere i høst er:hva slags narrative strukturer og virkemidler gir det mening å bruke i utstillingsmediet for å gjøre dette lettere for publikum å få med seg det som formidles?

Endel av refleksjonene og studiene vil jeg publisere løpende her på bloggen.

*Polly McKenna-Cress & Janet Kamien (2013) Creating exhibitions: Collaboration in the planning, development, and design of innovative experiences.

VIKING – klassisk utstilling i flott drakt

VIKING gir deg en varm velkomst. Det er den typen utstilling man føler seg trygg på at blir en god opplevelse.

Når man entrer utstillingen blir man omkranset, ført inn i en annen verden. Introdelen av utstillingen handler om vikingenes verden. Den handler om stedene vikingene reiste til. En stor audiovisuell installasjon med flere skjermer viser et kart over vikingenes reiser som går mot fjernere og fjernere steder. På de andre skjermene vises bilder fra stedene de reiste til – Norge, Irland, Shetlandsøyene, Østersjøen, Newfoundland, Russland og så videre. I bakgrunnen høres havbrus. Mange stopper opp foran installasjonen, og blir stående og vente på at nye bilder og nye land skal dukke opp.

Det er en introduksjon som gir store forventninger til resten av utstilling. Den vitner om at man her har tenkt på dynamikk, stemning, overblikk, narrativ. Det er derfor litt skuffende at resten av utstillingen først og fremst består av klassiske montre med vakre gjenstander. Det eneste nytenkende er at gjenstandstekstene står på touch-skjermer hvor man kan klikke på et nummer eller scrolle seg nedover for å lese om de forskjellige tingene som er merket med små nummerskilt. Dette formidlingsgrepet er helt likt for alle utstillingens montre. Ellers er de forskjellige temaene i utstillingen markert med en overordnet tekst. Og disse er veldig gode. De er fortellende og lettleste, skaper bilder.

Midt i rommet er det store skipet Roskilde 6, eller rettere sagt restene av skipet, og et stålskjelett som markerer hvordan resten kunne ha sett ut. På veggen bak den ene langsiden av skipet er det prosjektert film i stort format. Filmen viser en fjord og senere en animasjon av en landsby som røves. På andre siden av skipet er det en liten tribune, med to trinn hvor man kan sitte og se på skipet og filmen. Det er et populært sted, og fullt når jeg kommer dit. Det er fantastisk å kunne ta seg en hvil midt i en utstilling, og utsikten er flott.

Det interaktive spillet hvor man blir teste om man er en ekte viking fungerer også veldig godt. Det er lett å forstå og har akkurat nok valgmuligheter til at man ikke føler at resultatet er gitt på forhånd, og jeg tror både voksne og barn kan ha glede av det. Det ligger ganske tett opp til utstillingens øvrige temaer, men det kunne vært spennende om gjenstandene man spiller med, var noen av de man kan se i utstillingen. På den måten kunne kanskje noe kunnskap fra utstillingen festet seg enda bedre i hukommelsen.

VIKING er en vakker, gjennomført og innholdsrik utstilling, men den er ikke særlig nyskapende. Det er kanskje heller ikke meningen. Den er bunn-solid, og dermed litt kjedelig. Og som tittelen helt riktig sier – det er en utstilling om vikinger, ikke noe mer spesifikt enn det. Men gjenstandene som vises frem er virkelig flotte, det er helt klart at man har forsøkt å samle det beste som finnes av vikingskatter. Derfor synes jeg det også er litt synd at informasjonen om gjenstandene formidles på en mer tilgjengelig måte enn på litt lave informasjonskjermer. Gjenstandene ser utrolig spennende ut, og jeg regner med at hver og en av dem har blitt studert i detalj av flere forskere. Jeg kunne godt tenke meg å fått noen av deres historier enn bare de tørre tekstene om hva det er vi ser, der bare den helt sikre informasjonen er inkludert.

Følelsen for dynamikk og narrativ som introduksjonen antydet forsvinner helt i resten av utstillingen, med unntak av skips-installasjonen som er et flott midtpunkt, og som med litt mer omtanke kunne ha vært et dramaturgisk høydepunkt, også innholdsmessig.

Mer om VIKING:
Martins Museumsblog: Vikings on display 

Aktiviteten er et annet sted

Det er stille her for tiden. I stedet skjer det mye på www.utstillingskritikk.no. Det første arbeidsseminaret er overstått og vi har begynt å tenke, skrive og publisere. Vi har også begynt å sette opp en litteraturliste over tekster om utstillingskritikk eller som kan være relevant for utstillingskritikk. Har du skrevet noe som kan passe inn på lista må du gjerne si i fra! Vi vil også gjerne ha tips om nye utstillinger det kan være interessant å skrive om. Legg igjen en kommentar eller skriv en mail til hegebhuseby@gmail.com.

Studiemåned

Det beste med å være sin egen sjef er å kunne innvilge seg selv en studiemåned!

Den neste måneden skal jeg på konferanser, besøke museer, kjøre tog, lese og skrive.

Jeg starter allerede i morgen med dag to av konferansen Dedicated to architecture på Dansk Arkitektur Center. Deretter blir det museumsbesøk i Oslo, Trondheim og Paris.

I Oslo har jeg nok av planer:  Finstemte kvinnfolk, Horsepower, Hodejeger og kanskje EnergiTvoli!
Mens i Trondheim og Paris er det mer åpent.  I Trondheim vurderer jeg å se Fra sans og samling, eller kanskje dra en tur til Sverresborg. I Paris skal jeg helt sikker på Muséum national d’histoire naturelle, men jeg tar gjerne i mot tips om andre gode kultur- og naturhistoriske museer! Noen kunstmuseer skal jeg nok også få med meg, men de er ikke så vanskelige å finne.

Senere i mai skal jeg på den danske kulturstyrelsens seminar om «sociale læringsrum og vidensproduserende processer» før jeg drar på «Musernas vårmøte» i Stockholm som har temaet Museet som motor. Jeg har blitt invitert av Utställningsestetisk Forum til å komme å snakke på deres seminar på vårmøtets dag 2.

I tillegg må jeg forberede det første arbeidsseminaret om utstillingskritikk, lese, skrive, tenke og organisere litt. Det blir så spennende! Det har allerede kommet veldig gode søknader fra folk som vil være med, og den første oppleggsholderen er på plass. Med så erfarne og reflekterte deltakere ligger vi godt an til å få noen veldig gode diskusjoner.

Det er fremdeles mulig å søke om å få være med på arbeidsseminarene, fristen er 1. mai. Les mer her.