Må man passe inn i en kasse? 

Samfunnet er i dag veldig spesialisert. En ting er at det er lettere å gjøre karriere og bli flink til noe hvis man kan legge mye arbeid og fokus ett sted, men i tillegg er den en forventning om at man holder seg innenfor rammene til det aktuelle fagfeltet man opererer i. Det kan til og med være sånn at om man gjør ting i flere felt, så svekkes ens troverdighet som fagperson i begge feltene.

I forrige uke hadde jeg gleden av å spise lunsj sammen med Elise Matilde Lund som jeg kjenner gjennom utstillingskritikk.no. Både Elise og jeg gjør mange forskjellige ting og et av emnene vi snakket om var utfordringene som oppstår når man ikke holder seg til ett felt i arbeidslivet. Vi jobber begge to som frilansere og gjør både oppdrag for andre og setter i gang egne prosjekter. (Elise jobber for eksempel med en database over jordbruksforskning samtidig som hun underviser i museologi og forskningsformidling.) Vi gjør det vi har lyst til å gjøre uten å holde oss strengt til ett bestemt felt. Det er morsomt, men det gjør noen ganger at det er vanskelig for andre å forstå hva vi holder på med, hvem vi er og hvilken kasse vi hører til i.

Fra jeg startet opp for meg selv i 2011 har jeg derfor prøvd å definere hva jeg holder på med. Utfordringen er å finne ut hva som er fellesnevneren for alle prosjektene jeg er i gang med – og har lyst til å gjøre. Er det tekst? Er det museologi? Er det gründervirksomhet? Er det prosjektledelse? Er det historieformidling? Er det alt på en gang, og går det an å finne et ord som kan romme alle fasettene? Og betyr dette ordet det samme for deg som for andre? (Jeg vil egentlig kalle det jeg jobber med for formidling, men for museene er formidling ofte skoleopplegg og guidede turer – som ikke er det jeg jobber med.)

Taktikken for 2015 er å ikke prøve å finne en tittel som kan romme alt, og å ikke være så redd for å gjøre noe som (tilsynelatende) ikke passer inn i samme kasse som det andre jeg gjør. Så langt er jeg fornøyd med denne løsningen, og jeg håper mot slutten av året å kunne si noe om det fungerte eller ikke.